Mellom kyskheten og dyret

Måten billedkunstneren Bjørn Ransve skiller objektet fra sin sammenheng på, kan minne om arkeologens varsomme, forsiktige utgraving av levninger etter menneskekroppen. Innholdsmessig kan bildene hans neppe oppfattes politisk, men i sine formstudier kommuniserer han lønnlig med vestlig kapitalistisk kultur.

november 2006

Helt fra begynnelsen av Bjørn Ransves karriere har bestemte motiver markert seg i kunsten hans. Med et skarpt fokus og et nøye avgrenset perspektiv, har han gjort seg til herre i sin egen billedverden. Ved skånselløst å dissekere objekter på lerretet har han utfoldet seg etter den gamle devisen: Splitt og hersk! Men det er ikke dermed sagt at hans trossige demonstrasjon av makt over sine objekter manifesterer ufølsomhet, tvert imot.

Ransves tilsynelatende brutale fragmentering av kropper setter ham paradoksalt nok i stand til å gjengi svært følsomme visjoner og uttrykk for alle aspekter av det objektet han velger seg. Han bryr seg ikke om organisk helhet. Uten skrupler og utelukkende i kunstnerisk hensikt, river han bein, rygger og hoder løs fra sin naturlige sammenheng. Dette er valg som ikke må forveksles med studier i ren anatomi. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal