Mellom kyskheten og dyret

Måten billedkunstneren Bjørn Ransve skiller objektet fra sin sammenheng på, kan minne om arkeologens varsomme, forsiktige utgraving av levninger etter menneskekroppen. Innholdsmessig kan bildene hans neppe oppfattes politisk, men i sine formstudier kommuniserer han lønnlig med vestlig kapitalistisk kultur.

Helt fra begynnelsen av Bjørn Ransves karriere har bestemte motiver markert seg i kunsten hans. Med et skarpt fokus og et nøye avgrenset perspektiv, har han gjort seg til herre i sin egen billedverden. Ved skånselløst å dissekere objekter på lerretet har han utfoldet seg etter den gamle devisen: Splitt og hersk! Men det er ikke dermed sagt at hans trossige demonstrasjon av makt over sine objekter manifesterer ufølsomhet, tvert imot.

Ransves tilsynelatende brutale fragmentering av kropper setter ham paradoksalt nok i stand til å gjengi svært følsomme visjoner og uttrykk for alle aspekter av det objektet han velger seg. Han bryr seg ikke om organisk helhet. Uten skrupler og utelukkende i kunstnerisk hensikt, river han bein, rygger og hoder løs fra sin naturlige sammenheng. Dette er valg som ikke må forveksles med studier i ren anatomi. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

«Vi utnevner deg til terrorist»

Default thumbnail
Neste sak

Menneskene i Palestina

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den

0 kr 0