En sjenerende apolitisk film

I den norske filmen Statsministeren er det mest om Jens, minst om politikk. Ser man over til Sverige viser de nå filmen om tidligere statsminister Göran Persson ? mest om politikk.

Da TV2 inviterte til lanseringen av dokumentarserien Statsministeren i mars, stilte jeg regissør Aslaug Holm og statsminister Jens Stoltenberg ett spørsmål hver: Var filmen ment å kaste et kritisk blikk på maktens hverdag? Og: Var ikke statsministeren engstelig for at en nærgående portrett over fire år kunne misoppfattes som persondyrkelse? Min østeuropeiske bakgrunn fra før Murens fall gjør meg svært følsom for slikt.

Aslaug Holm sa hun ville ta oss med bak maktens kulisser, inn i rom som ellers er stengt for innblikk utenfra. Hun ville vise statsministeren i en eksistensiell situasjon, der en mann på toppen av makten spør seg selv: «Hvor står jeg? Hvor går jeg? Hva vil jeg med dette?» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Norsk utenriksjournalistikk

Default thumbnail
Neste sak

Meklingsforsøkenes havari

Andre saker om Film

Familiens sorte får

Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.