I 14 år har Mali blitt herjet av dødelige, destabiliserende jihadistangrep. Fredsavtalen som ble inngått i Alger i 2015, ble aldri en realitet på bakken, og den maliske regjeringen forlot den i 2024. De nordlige og midtre delene av landet er fortsatt direkte eller indirekte kontrollert av opprørerne, til tross for en rekke utenlandske intervensjoner med flere tusen soldater. I 2012 intervenerte Tsjad etter de første angrepene fra islamistgruppen Ansar Dine og Den nasjonale bevegelsen for frigjøring av Azawad (MNLA). Mellom 2013 og 2022 var Frankrike aktiv med militæroperasjonene Serval og Barkhane. Fra 2013 til 2023 opererte FN-styrken Minusma i landet, og fra 2017 fikk den selskap av den franskstøttede styrken fra G5-Sahel (Mali, Burkina Faso, Niger, Mauritania og Tsjad).

Malis regjeringshær har ikke klart å ta tilbake kontrollen over territoriet og forhindre massakrer på sivile (10 000 drepte i året siden 2021). Som om ikke det var nok, har Al-Qaida-tilknyttede Jama’at Nasr al-Islam wal Muslimin (JNIM), som nå er alliert med tuareg-separatistene i Azawads frigjøringsfront (FLA), omringet hovedstaden Bamako siden høsten 2025. Det har skapt vareknapphet og utrygghet i byen. 25. april ble forsvarsminister Sadio Camara drept i hjemmet sitt i et målrettet angrep som var del av en større militæroffensiv fra de to gruppene mot hovedstaden, som nå er under fullstendig blokade, og flere andre steder i landet. (…)