Skyter tilbake med kamera

Hver eneste fredag demonstrerer «sprettertungdommen», shabab, i landsbyen Ni’lin på Vestbredden. De demonstrerer mot den israelske muren, som har fratatt landsbyen 3035 mål jordbruksland. Noen av ungdommene er imidlertid utstyrt med et annet våpen enn spretterter og steiner, nemlig videokameraer.

For tre år siden startet den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem og dens kamerautdelingsprosjekt. Det gikk ut på å gi kameraer og opplæring til unge palestinere, slik at de kunne dokumentere overgrep begått av den israelske hæren og av israelske bosettere på Vestbredden. 150 slike kameraer er nå i omløp på Vestbredden og i Gaza, og mesteparten av materialet som er tatt opp – foreløpig 1500 timer – havner i et svært arkiv på Jerusalem-kontoret til Yoav Gross, lederen for B’Tselems videoprosjekt.


FILMDOKUMENTASJON fra B’Tselems kameraaktivister har vært avgjørende bevismateriale i flere saker der israelske domstoler har gitt medhold til palestinske saksøkere. Tilstedeværelsen av kameraer, både på palestinsk og israelsk side, har bidratt til å hindre vold og maktmisbruk. Tre år etter at prosjektet ble satt i gang, ser B’Tselem også en annen konsekvens, som organisasjonen ikke hadde forutsett. «Folk har begynt å bruke dette redskapet, videokameraet, til å uttrykke seg, til å fortelle historier,» sier Gross. «Vi har ikke lært dem hvordan de skal gjøre det. Vi lærte dem å dokumentere brudd på menneskerettighetene. Men vi fikk ganske raskt følelsen av at dette kunne være et redskap som styrker ungdommenes selvtillit.»

Resultatet er at det har vokst fram en generasjon unge palestinske filmskapere som er vant til å håndtere kamera og mestrer klippeteknikker og det visuelle fortellerspråket.

Det er fredag i Ni’lin, og 17 år gamle Arafat Kanaan holder seg litt i bakgrunnen på ukens demonstrasjon. Forrige uke ble han anholdt av den israelske hæren, og har derfor bestemt seg for å la kameraet bli igjen hjemme og ligge litt lavt denne gangen. Han dekker halve ansiktet med en pappbit for å skjerme seg mot den israelske hærens kameraer. Samtidig sier han: «Kameraet er som et våpen for oss. Med det kan vi vise hele verden hva som er sannheten.»

Arafats 19 år gamle søster Salam er en av aktivistene som har filmet overgrep begått av israelske soldater. Det var en episode der de skjøt en palestiner som var anholdt og lagt i jern etter en demonstrasjon i Ni’lin. I etterkant ble en israelsk soldat dømt for ugjerningen. Sammen med Salam og Rasheed Amira på 17 har Arafat startet Ni’lin Media Group, som lager ukentlige «pakker» med videoopptak, bilder og rapporter fra hver demonstrasjon samt lengre dokumentarfilmer om livet under okkupasjonen. Arafat legger dette ut på gruppens YouTube-kanal og organiserer også offentlige visninger for Ni’lins innbyggere på torget i landsbyen. «Vi organiserer oss i en gruppe fordi det gjør det lettere for oss å fortsette arbeidet og lære opp andre,» sier Arafat.


UTVIKLINGEN FRA REN dokumentasjon til historiefortelling viser seg også andre steder. Diaa Hadad er en 17 år gammel palestiner som bor i H2-sektoren i Hebron, den delen av byen som domineres av jødiske bosettere. Han ville vise hvilke konsekvenser bosettingen og sanksjoner fra den israelske hæren hadde for palestinernes dagligliv. Det gjorde han i en ett minutts kortfilm som han kalte «H1H2». I filmen er skjermen delt i to. På høyre side vises den yrende markedsgaten Bab al-Zawiya i den palestinskkontrollerte delen av byen, H1. På venstre side vises al-Shuhada-gaten i H2, som en gang også var en travel markedsgate for palestinere, men som nå er helt tom på grunn av israelske restriksjoner og voldelige bosettere. «Jeg lagde denne filmen for å vise folk utenfor hvordan det er her,» sier Diaa, når vi snakker med ham utenfor i HEB2, et aktivistdrevet mediesenter for palestinere. «Vi bor her, og det skjer stadig alvorlige ting uten at noen får vite hva som foregår, ikke engang folk fra Bab al-Zawiya.»

Bak ham ser vi det okkupasjonslandskapet han prøver å dokumentere: hærens overvåkingskameraer som taust kontrollerer det omstridte territoriet, vakttårn med soldater i og piggtrådgjerder som beskytter bosettingene. «Vi gir publikum hele bildet av det som foregår her på Vestbredden – krenkelser, dagligliv, okkupasjon, dagligliv – og hvordan okkupasjonen og dagliglivet henger sammen. Det er veldig viktig,» sier 30 år gamle Issa Amro, leder i HEB2, som ved hjelp av de videokyndige ungdommene i Hebron har lansert en lokal tv-kanal som sender live på www.heb2.tv.

«Hvis du hele tiden viser bosettere som kaster stein på en familie, vet du ikke hvordan denne familien har det,» sier Amro. «Hvis du viser hvordan familien har det, blir du knyttet til dem på en annen måte, og du bryr deg om dem på et mer personlig plan.» Denne filosofien ligger også til grunn for arbeidet til grasrotfilmskaperne i Gaza. Her er det ingen israelske soldater eller bosettere inne på området, men beleiringen gjør det vanskelig å få informasjon ut.

«Filmene vi lager i Gaza er så viktige fordi verdensmediene ikke fokuserer på de små tingene ute i felten, det virkelige livet her,» sier 22 år gamle Mohammed al-Majdalawi på telefon fra Gaza. Han lagde nylig en kort dokumentarfilm om Gazas hip-hop-scene.


«INGEN ISRAELSKE journalister slipper inn på Gaza-stripen,» sier Yoav Gross, «og det gjør at israelere stort sett har et veldig overfladisk bilde av hva som foregår inne i Gaza. Bevisstheten om at det faktisk er mennesker som lever der, har mer eller mindre forsvunnet fra israelsk offentlighet.» Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. al-Majdalawis film var en av fem filmer fra Gaza som nylig ble lagt ut på det viktigste israelske nyhetsnettstedet, Ynet.com, som en million israelere er innom hver dag. Andre filmer på nettstedet viste barnearbeidere i Gazas forsyningstunneler, videospillfarsotten som herjer på stripen, og en lekekoloni for barn.

Tilbake ved muren i Ni’lin går demonstrasjonen som forventet. Som hver fredag venter shabab-ungdommene bak muren mens demonstrantene tar seg gjennom en åpning mens de vifter med bannere og roper slagord til soldatene som er stasjonert bak militærkjøretøy på den andre siden av et piggtrådgjerde. Så fyrer sprettertungdommene av sitt arsenal av steiner, som suser over den sju meter høye muren.

Under den første og den andre intifadaen ble steinkastende ungdom et dramatisk bilde på David- og Goliat-proporsjonene i denne kon-flikten. I dag kjemper «videoungdommen» for oppmerksomhet og anerkjennelse.

Etter å ha gitt ordrer på hebraisk i fem minutter fra den andre siden av muren, sender de israelske soldatene over den ene tåregassgranaten etter den andre, for å spre demonstrantene ut over de steinete åsene. Men videoaktivistene setter på seg gassmasker og fortsetter å filme med kameraene sine, gjennom gasståken.

Oversatt av G.E.


Fotnoter:
1 www.youtube.com/user/NilinMediaGroup.