«Revolusjonen» i Bolivia og dens motsetninger

Favorisering av samfunnsgrupper foregår fremdeles i Bolivia. De nye elitene har overtatt flere av uvanene til sine forgjengere, og sosiale konflikter bryter ut med jevne mellomrom. Har Morales-regjeringen mislykkes? Eller skyldes dagens vanskeligheter indre spenninger som enhver bevegelse for samfunnsforandring møter? Det siste mener Bolivias visepresident Alvaro García Linera. Eks-geriljasoldaten, sosiologen og forfatteren reflekterer i denne teksten over hindringene regjeringen har møtt. Dette gir en interessant spenning: Intellektuelle blir sjelden konfrontert med begrensningene virkeligheten setter for teoriene deres, og minst like sjelden undersøker politiske ledere de teoretiske implikasjonene til sine handlinger.
Motsetninger får fram i lyset de vanskeligheter som et gitt kollektiv – et folk, en stat – står overfor. På den måten bidrar de til å framskynde løsninger. Slike spenninger utvikler samfunnet seg, det dannes allianser mellom samfunnsgrupper, og man overkommer (helt eller delvis) de hindringene som står i veien for framskritt.

Fra år 2000, med de første massive mobiliseringene mot vannprivatiseringen, og fram til 2009, da bonden og fagforeningslederen Evo Morales ble gjenvalgt som president i Bolivia, opplevde landet en dyp konflikt mellom det bolivianske folket på den ene siden og det amerikanske imperiet og dets nyliberalistiske allierte i det bolivianske borgerskapet på den andre. (…)