Arbeid

Når arbeid ikke lønner seg

Thomas Pikettys store bragd er å sette spørsmålet om sosial ulikhet øverst på dagsorden. Arbeidet hans bør få oss til å undersøke hvilke politiske prosesser som institusjonaliserer ulikhetsveksten og hvem eller hva som står bak.

Posted on

«Ni av ti ulovlige innvandrere sier at amerikansk statsborgerskap selvfølgelig ville vært hyggelig, men at anerkjennelse som aksjeselskap vil gi dem de fulle godene av å bo i USA,» rapporterte amerikanske The Onion nylig og artikulerte en snikende erkjennelse av at ikke bare er noen dyr likere enn andre, men at de likeste ikke nødvendigvis er dyr. Satiren antyder noe vesentlig om kapitalens evolusjon og den enorme veksten i sosial ulikhet i Vesten de siste tiårene.

Om ikke sosial ulikhet allerede sto på toppen av dagsordenen, har Thomas Piketty ettertrykkelig plassert problemet der med Le capital au XXIe siècle. Pikettys store bragd er å ha etablert det mest omfattende empiriske materialet om formues- og inntektsulikhet tilbake til slutten av 1700-tallet. I motsetning til økonomifagets tendensielle forelskelse i modeller, hvor empirien ofte kommer inn i etterkant for å bekrefte det modellen har forutsatt, tar Piketty utgangspunkt i tallmaterialet for å gi tentative forklaringer, spå ulikhetsutviklingen i det inneværende århundret og foreslå løsninger på den voksende ulikheten som han anser som en direkte trussel mot dagens vestlige demokratier. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver