Politikk for avpolitisering

«Politikken for avpolitisering og demoralisering» har vunnet en solid seier, men kampen har bare så vidt begynt.

I seiersrusen etter å ha vunnet presidentvalget med tre millioner færre stemmer enn konkurrenten, mente Donald Trump at Saudi-Arabia var et passende sted for å fordømme mangelen på demokrati – i Iran! Så brukte han «det kubanske folkets frihet» som påskudd da han i Miami annonserte nye sanksjoner mot Cuba, foran veteraner fra en mislykket gruppe CIA rasket sammen i 1961 for å styrte Fidel Castros styre.

Den nylig avsluttede franske valgperioden har ikke vært like burlesk i demokratihyllesten som disse to eksemplene. Men den nærmet seg. Den begynte med to mye debatterte nominasjonsvalg i de to dominerende partiene, men så ble begge kandidatene slått ut i første runde i presidentvalget av Emmanuel Macron som klarte å kombinere tomme ord og fine bilder med en solid støtte fra mediene. Velgerne ga ham en motstander i andre runde fra et ytre høyre som to tredjedeler av franskmennene hater. Dermed var seieren sikret. Da gjensto det bare å gi den nye presidenten, for at han «skulle kunne regjere», et parlamentarisk flertall bestående av en rekke ukjente ansikter fra høyere samfunnslag (ingen arbeidere, 46 bedriftsledere) som skylder ham alt. Her ser vi hvor mirakuløs den franske valgordningen er. Den nyliberale politikken han står for fikk bare oppslutningen til 44,02 prosent av velgerne i første runde i presidentvalget, men støttes nå av nesten 90 prosent av representantene i nasjonalforsamlingen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Progressiv tendens

Neste sak

Det tomme sentrum

Mer Leder

Fransk fiskekrok

I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.

«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.

Vaklende topp

Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.

Hvem blir den neste fienden?

Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.

0 kr 0