Fra en oppsetning av Aristofanes' Fuglene 14. april 2007 på nasjonalteateret i Toulouse, Frankrike. Foto: REMY GABALDA, AFP / NTB SCANPIX.

Aristofanes den fryktløse

For 2500 år siden, i landet som i dag blir solgt stykkevis, ventet en respektløs gresk dikter nervøst på hvordan stykket hans Fuglene ville bli mottatt.

Tidlig en morgen i slutten av mars 414 år før vår tidsregning står Aristofanes lent mot en søyle på Propyleene, portbygningen i Akropolis, og skuer mot Dionysosteateret nedenfor. Skyene hyller ham inn i tåke, asketrærne og jordbærtrærne svaier i vinden. Tio tio tio tio tio tio tiotix, plystrer noen fugler, brekekekex coaxcoax, messer en bortkommen frosk. Til denne regnfulle vårens store Dionysia, feiringen av guden for teater, mysterier og vin, venter man på

en mengde av folk der det
sitter minst ti tusen kyndige menn,
mer prisverdige enn Kleofon.[ref] Kleofon var en statsmann i Athen og pådriver for krigen mot Sparta. Froskene, overs. Robert Emil Berge, Gyldendal, 2016, s. 111.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Kunsten holder stand i Bagdad

Neste sak

Arbejdets moral

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den

0 kr 0