Etnologen med filmkameraet

Jean Rouch gjorde alt for å komme så nær som mulig de han portretterte. På veien fant han opp etnofiksjonen og utviklet den franske versjonen av Direct Cinema, som skulle komme til å inspirere de unge nybølgeregissørene.

«Gjør skulking til en livsregel, men gjør det seriøst.» Det var rådet Jean Rouch (1917-2004) ga til unge filmskapere, og som han selv hadde fulgt. Som ung ingeniør dro han til Afrika etter at Nazi-Tyskland invaderte Frankrike i 1940 og endte opp i Niamey i Niger. Her oppdaget han raskt sin avsky for kolonialismen, sin brorskapsfølelse med afrikanerne og sitt etnologiske kall. Men selv før han tok doktorgrad i etnologi og utviklet konseptet visuell antropologi, mente han at det ikke lenger holdt med notisblokk og blyant for å studere de afrikanske folkenes ritualer. I likhet med Marcel Griaule, som laget den første etnografiske filmen, Au Pays des Dogons («I dogonenes land», 1931), var han overbevist om at man nå måtte dokumentere dem så fort som mulig med kamera og båndopptaker.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Fire symbolske brigader

Neste sak

Når vi krymper oss for verdensproblemene

Mer Film

Avkortet ungdomstid

François Ozons Sommeren '85 og HBO-serien It's a Sin tar oss tilbake til åttitallet og tidens

Det blodrøde Berlin

Burhan Qurbanis hypermoderne udgave af Berlin Alexanderplatz er en frapperende, frenetisk film, der med rød kulør

Dyster, gammel framtid

Gammelfuturistiske Flukten fra New York er restaurert for nypremiere. John Carpenters dystopi fra 1980 var del

0 kr 0