Washingtons dørmatte

Jo større og mer institusjonalisert EU blir, jo mindre klarer det å motsette seg amerikanske påbud.

Alle bønnfallingene og kjærtegnene til Emmanuel Macron, Angela Merkel og Boris Johnson overfor Donald Trump har vært fullstendig meningsløse. USAs president har svart med å ydmyke dem alle. Nå truer han med økonomiske represalier og handelssanksjoner hvis de ikke bryter avtalen USA selv inngikk med Iran for tre år siden. Trump har radikalt endret USAs posisjon og de allierte har bare å følge etter. I Trumps øyne betyr ikke Storbritannia, Tyskland eller Frankrike stort, i hvert fall langt mindre enn Saudi-Arabia og Israel.

«En mann som dømmer seg selv har man alltid lyst til å jule opp for å ydmyke ham enda mer, for å knuse i småbiter den lille verdigheten han har igjen», skriver Jean-Paul Sartre i Frihetens veier. Sartres observasjon er like sann for stater. EU-landene for eksempel. Macron erklærer at han nekter å snakke «med et gevær til tinningen», og Merkel sier det er uheldig at Trump gjør situasjonen i Midtøsten «enda vanskeligere». Men verken den ene eller den andre er rede til å svare med annet enn sutring. De store europeiske selskapene har skjønt hvem de må adlyde, når selv det å sende en epost via en amerikansk server eller å bruke dollar i en transaksjon med Iran utsetter dem for gigantiske bøter. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Trumps iranske diktat

Neste sak

Mexicos ubestikkelige håp

Mer Leder

Fransk fiskekrok

I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.

«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.

Vaklende topp

Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.

Hvem blir den neste fienden?

Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.

0 kr 0