Washingtons dørmatte

Jo større og mer institusjonalisert EU blir, jo mindre klarer det å motsette seg amerikanske påbud.

juni 2018

Alle bønnfallingene og kjærtegnene til Emmanuel Macron, Angela Merkel og Boris Johnson overfor Donald Trump har vært fullstendig meningsløse. USAs president har svart med å ydmyke dem alle. Nå truer han med økonomiske represalier og handelssanksjoner hvis de ikke bryter avtalen USA selv inngikk med Iran for tre år siden. Trump har radikalt endret USAs posisjon og de allierte har bare å følge etter. I Trumps øyne betyr ikke Storbritannia, Tyskland eller Frankrike stort, i hvert fall langt mindre enn Saudi-Arabia og Israel.

«En mann som dømmer seg selv har man alltid lyst til å jule opp for å ydmyke ham enda mer, for å knuse i småbiter den lille verdigheten han har igjen», skriver Jean-Paul Sartre i Frihetens veier. Sartres observasjon er like sann for stater. EU-landene for eksempel. Macron erklærer at han nekter å snakke «med et gevær til tinningen», og Merkel sier det er uheldig at Trump gjør situasjonen i Midtøsten «enda vanskeligere». Men verken den ene eller den andre er rede til å svare med annet enn sutring. De store europeiske selskapene har skjønt hvem de må adlyde, når selv det å sende en epost via en amerikansk server eller å bruke dollar i en transaksjon med Iran utsetter dem for gigantiske bøter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal