Boksing som terapi

Filmer om boksing eller fengsel, eller begge deler, har nok av klisjeer å by på. A Prayer Before Dawn har heldigvis fotarbeidet i orden.

Liverpoolmannen Billy Moore (Joe Cole) hadde et alvorlig narkotikaproblem, og ble etter en razzia satt i fengsel i Bangkok. Han skrev bok om sine opplevelser, og her er filmen. Selv uten å vite om det, vil enhver kinogjenger med litt erfaring kunne tenke seg at dette er basert på en sann historie eller flere, og at det handler «om overlevelse», om tilpasningsdyktighet og viljestyrke. Det er strengt tatt ingen skjellsettende innsikt at selvoppholdelsesdriften er sterk, at man vokser med utfordringene. Nød lærer naken kvinne å spinne og lignende ordtak har informert oss om det. A Prayer Before Dawn er sånn sett forutsigbar, men bør det brukes mot den? Neppe. Film er nå engang ikke avgrenset til å tjene som referat eller polemikk – selv om resymeet er fengslende nok, og forholdene i fengselet noe thailandske myndigheter burde skjemmes over. Å neglisjere filmens mer kvalitative aspekter, det vi kaller opplevelsen, ville være en tjenesteforsømmelse her, for Moores fortelling er så drøy at den hører til blant de fenomen man nesten må se for å tro på.

  (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Apokalypsens ryttere

Neste sak

Fremmede i eget land

Andre saker om Film

Den sovjetiske løgn

Den sorte jord burde brødføde en hel befolkning. Det er beretningen, som det sovjetiske regime tillader

Opp av asken

Gjenoppstandelsen til den en gang konkursrammede byen Stockton i California er en prosess det sikkert er

Familiens sorte får

Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.