Boksing som terapi

Filmer om boksing eller fengsel, eller begge deler, har nok av klisjeer å by på. A Prayer Before Dawn har heldigvis fotarbeidet i orden.

Liverpoolmannen Billy Moore (Joe Cole) hadde et alvorlig narkotikaproblem, og ble etter en razzia satt i fengsel i Bangkok. Han skrev bok om sine opplevelser, og her er filmen. Selv uten å vite om det, vil enhver kinogjenger med litt erfaring kunne tenke seg at dette er basert på en sann historie eller flere, og at det handler «om overlevelse», om tilpasningsdyktighet og viljestyrke. Det er strengt tatt ingen skjellsettende innsikt at selvoppholdelsesdriften er sterk, at man vokser med utfordringene. Nød lærer naken kvinne å spinne og lignende ordtak har informert oss om det. A Prayer Before Dawn er sånn sett forutsigbar, men bør det brukes mot den? Neppe. Film er nå engang ikke avgrenset til å tjene som referat eller polemikk – selv om resymeet er fengslende nok, og forholdene i fengselet noe thailandske myndigheter burde skjemmes over. Å neglisjere filmens mer kvalitative aspekter, det vi kaller opplevelsen, ville være en tjenesteforsømmelse her, for Moores fortelling er så drøy at den hører til blant de fenomen man nesten må se for å tro på.

  (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Apokalypsens ryttere

Neste sak

Fremmede i eget land

Mer Film

Polarisering på russisk

Emosjonelle tirader eller rasjonelle argumenter? Statspropaganda eller offentlig opplysning? Det blir stadig flere politiske debattprogrammer på

Urkonflikten oppdatert

Tapsfornemmelser, sjalusi og lengsler er reaksjoner vi neppe vokser fra med det første. Av den grunn

Il Maestro

En gang presset folk seg oppspilt sammen i kinosalene for å se den siste filmen til

0 kr 0