Abnorm dyktighet, absurd undergang

Journalisten David Sheff skrev bok etter at han oppdaget at tenåringssønnen hadde tatt de aller fleste rusmidler siden tolvårsalderen og blitt avhengig av metamfetamin. Det har resultert i en oppriktig film om foreldres kamp for å hjelpe en ikke alltid villig hjelpetrengende.

Ok, jeg gir poden fem tilbakefall, tenker jeg på vei inn i salen, kanskje seks. La gå, syv. De fleste over 25 vet noenlunde hva de går til når en film handler om rusavhengighet. Det kan bli slitsomt, det er jo kjernen i problematikken: å ikke ha kontroll over trangen til rus, til tross for gjentatte løfter til seg selv og andre om at nå, denne gangen, er det slutt. Til sist handler det om å miste kontrollen over det aller meste. Sånt bør helst ende godt heller enn brått, eller som en langtrukken seigpining gjennom resten av livet uten øvrig livsrepertoar enn neste fiks – inntil det siste. Denne zombietilværelsen er vel det verste alternativet, ikke minst for de pårørende, noe Beautiful Boy sneier innom på et AA-møte.

I 2006 skrev David Sheff en prisbelønt artikkel for New York Times Magazine. Det ble utgangspunktet for boka denne filmen er basert på, i tillegg til sønnen Nics bok om sin historie, Tweak (2007). Den belgiske regissøren Felix van Groeningen lener seg på begges nedtegnelser, om enn med hovedvekt på den bekymrede voksnes perspektiv. Det kan det være gode grunner til. Rusavvenning er som kjent ingen rett strek på diagrammet, heller skarpe sikksakk-figurer etter hvert som rusfriheten punkteres av en liten glipp, ny progresjon, så en lapsus til, og så videre. Tilbakefall er en del av behandlingen, som det heter på et av sentrene unge Nic forsøkes behandlet på. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Gerontokratene

Neste sak

Velkommen til overvåkingskapitalismens tidsalder

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0