USAs nye fiende

Det er ikke lenger nok for Washington å selge litt mer mais eller elektronikk til Kina. Rivalen må isoleres og svekkes.

USA synes å ha forstått at de ikke kan slåss mot både Kina og Russland samtidig, derfor vil hovedrivalen i de neste tiårene være Kina. På dette punktet er Trumps republikanske administrasjon helt på linje med Demokratene, på tross av all kjeklingen mellom de to leirene i forkant av presidentvalget neste år. Kina har dermed erstattet «ondskapens rike» (Sovjetunionen) og «islamsk terror» som USAs fremste fiende. Men til forskjell fra fortidens Sovjetunionen, har dagens Kina en dynamisk økonomi, og USAs handelsunderskudd mot Midtens rike er nærmest bunnløst. Kina er også uendelig mer mektig enn noen titalls tusen fundamentalistiske krigere i ørkenen i det tidligere Mesopotamia og i de afghanske fjellene.

Barack Obama startet i sin tid en diplomatisk vending østover mot Asia og Stillehavet. Som så mange før ham, har etterfølgeren formulert en ny strategi med langt mindre eleganse og subtilitet. For i Trumps hode er samarbeid alltid en felle, et nullsumspill, dermed truer Kinas økonomiske framvekst automatisk USAs vekst, og omvendt: «Vi er i ferd med å vinne mot Kina», skrøt Trump i august. «De hadde deres dårligste år på et halvt århundre, og det er på grunn av meg. Og jeg er ikke stolt av det.»

«Ikke stolt», vel, vel. For litt over et år siden lot han tv-kameraene sende direkte fra et regjeringsmøte med en salig blanding av selvskryt og beskyldninger: En av ministrene hans gratulerte seg selv for Kinas fallende vekst, en annen skyldte den amerikanske opioid-epidemien på fentanyl fra Kina, mens en tredje mente at problemene til de amerikanske bøndene skyldtes kinesiske gjengjeldelsestiltak i den pågående handelskrigen. Og Trump selv forklarte Nord-Koreas gjenstridighet i atomforhandlingene med Beijings forsonlige holdning til Pyongyang.

Det er ikke lenger nok for Washington å selge litt mer mais eller elektronikk til Kina. Rivalen, som har nidoblet sitt BNP på 17 år, må isoleres og svekkes. Kina må ikke få utvide sin innflytelsessfære og framfor alt ikke få bli en stormakt på linje med USA. Siden Kinas voksende velstand verken har amerikanisert landet eller gjort det mer føyelig, sparer den amerikanske administrasjonen ikke på kruttet.

I en voldsom tale 4. oktober 2018 langet visepresident Mike Pence ut mot Kinas «orwellske system» med «myndigheter som river ned kors, brenner bibler og fengsler troende» og «underkuer amerikanske bedrifter, filmstudioer, universiteter, tenketanker, akademikere og journalister». Han snakket til og med om «forsøk på å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2020». Så vil Russiagate nå bli avløst av et Chinagate, hvor målet er å fjerne Trump? Mye virker skjørt i USA for tiden.

Oversatt av redaksjonen

Forrige sak

Filmens botaniske hage

Neste sak

Hvem eier Amazonas?

Andre saker om Leder

Default thumbnail

Korrupt atferd

En tendens i tiden i nesten alle demokratier er velgernes følelse av

0 kr 0