Fatalt samrøre i Nord-Irland

Britiske myndigheter har aldri påtatt seg ansvaret for samrøret med de paramilitære lojalistgruppene under konflikten i Nord-Irland. Nå kommer sannheten gradvis for dagen.

«Dypstaten» er nok en gang tilbake i den politiske debatten. Ordet refererte opprinnelig til tette forbindelser mellom sikkerhetsorganer, organisert kriminalitet og ytre høyre i land som nylig hadde vært militærdiktaturer, som Hellas og Tyrkia. Men de siste årene har Trump-tilhengerne og brexit-forkjemperne tømt ordet for mening: Det de kaller dypstaten er simpelthen staten, det permanente statsapparatet av byråkrater og dommere som enhver folkevalgt regjering må forholde seg til.

I Storbritannia ble «dypstaten» imidlertid nokså påtakelig under the troubles i Nord-Irland, konflikten mellom de i all hovedsak katolske nasjonalistene som ville ha en gjenforening med Republikken Irland og de protestantiske lojalistene som ville bevare Nord-Irland i Storbritannia. Under konflikten fra 1968 til 1999 samarbeidet de britiske sikkerhetsstyrkene tett med paramilitære lojalistgrupper som sto bak drapene på flere hundre sivile katolikker. Det finnes nå en mengde bevis, ikke bare på at det fantes et samarbeid, men også at det var langt mer omfattende enn for eksempel den beryktede GAL-skandalen i Spania, der Felipe González’ regjering (1982–1996) var med på å opprette dødsskvadroner kalt Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL) mot de militante baskerne i ETA (Euskadi ta Askatasun, «Baskerland og frihet»). Samrøret i Nord-Irland viser hvor langt den britiske «dypstaten» har vært villig til å gå mot det den så som fiender på eget territorium.
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Skyld på roboten

Neste sak

Vi, de forsømte

Mer Storbritannia

Skotsk uavhengighetstrang etter brexit

Etter brexit kan EU vise seg å ha vært limet som holdt den britiske unionen sammen. I Skottland har oppslutningen om uavhengighet aldri vært så stor som nå. Det gjør det lite sannsynlig at regjeringen i London vil tillate en ny folkeavstemning.

Utrensking i Labour

Angrepene mot venstrefløyen i Labour har blitt stadig mer intens etter at «forsoningskandidaten» Keir Starmer ble valgt til partileder.

Da City of London jobbet for brexit

Siden folkeavstemningen i 2016 har brexit ofte blitt framstilt som et resultat av uheldige sammenfall. Men utmeldingen passer som hånd i hanske for en del av den britiske finanssektoren.

Teflonmonarkiet

Alt synes å gå skeis for Storbritannia for tiden, med nasjonalistiske spenninger, parlamentarisk brexit-kaos og elendig håndtering av koronakrisen. Alt bortsett fra kongehuset, som fortsatt gir britene en følelse av samhørighet.

0 kr 0