Da City of London jobbet for brexit

Siden folkeavstemningen i 2016 har brexit ofte blitt framstilt som et resultat av uheldige sammenfall. Men utmeldingen passer som hånd i hanske for en del av den britiske finanssektoren.

Fra Parliament Square i London på den formelle brexit-dagen 31. januar 2020. Foto: Shutterstock.

Morgenen 24. juni 2016 våknet verden til at 51,9 prosent av britene hadde svart leave på spørsmålet: «Bør Storbritannia bli værende i EU eller forlate unionen?» For mange kom resultatet som en overraskelse: Mektige City of London, som så ofte får viljen sin, syntes å ha vært enstemmig for remain, å bli i EU. Hva hadde skjedd? Hadde ikke Europas innflytelsesrike finansledere nok midler til å gjøre seg hørt i et spørsmål som direkte angikk deres framtid?

Citys demonstrative og høylytte kampanje for remain dekket over en annen, mer diskré, men like massiv kampanje. I dataene den britiske valgkommisjonen har publisert, finnes det tre tydelige spor etter den. For det første var nesten to tredjedeler av finanssektorens investeringer i folkeavstemningen til støtte for leave, mens godt under halvparten av industrisektorens investeringer gikk til denne siden. For det andre kom 57 prosent av inntektene til leave-kampanjen fra finanssektoren, mens den bare sørget for 36 prosent av inntektene til remain-kampanjen. Og for det tredje stilte to ulike grupper finansaktører seg på hver sin side i spørsmålet om utmelding. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Amerikas uforente stater

Neste sak

Pandemisk byutvikling

Mer Storbritannia

Vil brexit forene Irland?

Etter folkeavstemningen om brexit i 2016 havnet Nord-Irland i sentrum for forhandlingene mellom London og Brussel.

0 kr 0