Santiago, 17. januar 2020: En demonstrant vifter med et chilensk flagg sittende på en statue av Pinochet under den enorme mobiliseringen mot president Sebastian Piñera i fjor. Mannen på det andre flagget er den avdøde musikeren Victor Jara. FOTO: MARTIN BERNETTI, AFP / NTB.

Ikaros i Latin-Amerika

Mange latinamerikanere vil i år velge ny president eller nytt parlament. Men etter store demokratiske framskritt på 2000-tallet, opplever mange land i Latin-Amerika en ny urolig tid med autoritære tilbakeslag.

«Etter flere tiår med ustabilitet og diktaturer, ser det ut til at demokratiet har slått rot overalt», konkluderte den tidligere franske ambassadøren og Latin-Amerika-eksperten Alain Rouquié i boka À l’ombre des dictatures (2010) om demokratiets kår i Latin-Amerika. Han tenkte særlig på valget av Michelle Bachelet i Chile (2006), Evo Morales i Bolivia (2006) og Luiz Inácio «Lula» Da Silva i Brasil (2003): «Nå kan en kvinne, en indianer eller en arbeider velges til det øverste embetet.»

Ti år senere er bildet ikke like oppløftende. «Indianeren» ble styrtet i et kupp, mens de konservative manipulerte rettsvesenet for å stanse «arbeideren». Bachelet fikk riktignok sitte ut sin periode, men det gjorde ikke Dilma Rousseff i Brasil, som ble avsatt etter et parlamentarisk komplott uten noe juridisk grunnlag. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Patentene som hindrer vaksiner for alle

Neste sak

Vil Navalnyj bli profet i eget land?

Mer Latin-Amerika

Chiles konstitusjonelle problemer

Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.

Nasjonalsymbolet som smittet Argentina

I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.

Bankmannen, yogien og håpet i Ecuador

7. februar skal ecuadorianerne velge sin neste president. Sittende president Lenín Moreno ble valgt som venstrekandidat, men har gjort alt for å sabotere landets venstreside. Nå håper landets høyreside at han har lykkes med det.

Perus permanente krise

Etter flere tiår med institusjonalisert korrupsjon og politisk ustabilitet, har peruanerne fått nok. En stor reform av landets forfatning og kriserammede system kan være på trappene, om landets elite ikke blokkerer forsøket.

0 kr 0