Bahrains uforsonlige kongefamilie

Den autoritære kongefamilien i Bahrain har ikke holdt sine løfter om demokratisering etter de store demonstrasjonene i 2011. Nå skaper økonomiske problemer ennå større vansker for landet, som er blitt avhengig av hjelp fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Fra demonstrasjonene i Bahrain i mars 2011. Foto: Arnaud Martinez, Shutterstock.

Siden 2017 har de hovedsakelig europeiske rytterne på sykkellaget Bahrain Victorious, som vant lagkonkurransen i årets Tour de France, gitt øygruppa i Persiabukta en ferniss av modernitet. Målet med denne «myke makten» gjennom sport er å tildekke en annen virkelighet. For den sunnimuslimske kongefamilien i dette overveiende sjiamuslimske kongedømmet har gradvis knust innbyggernes håp om politisk medbestemmelse. Dermed stiller herskerfamilien seg på linje med nabolandene Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som både beskytter og i praksis bestemmer over øygruppa, og som hver på sin måte klamrer seg til sine monarkiske enevelder.

Situasjonen i Bahrain står på ingen måte i stil med de sportslige prestasjonene til lagene landet sponser. Rettsvesenet er ufritt, og ytringsfrihet eksisterer knapt, mens politiske aktiviteter som tidligere var tolerert, er blitt forbudt. Opposisjonelle blir fratatt statsborgerskapet og sivile rettigheter. Det drives klappjakt på kritiske stemmer i sosiale medier og på menneskerettsforkjempere, og innbyggernes aktiviteter på nett overvåkes nøye. Fanger blir torturert i bygg 15 i det store fengselsanlegget Jau, hvor flere tusen innsatte bevisst har blitt eksponert for koronaviruset, mens torturistene går fri. Det bahrainske kongedømmet fordømmes også ofte i Vesten, og er et av få regimer som EU-parlamentet tilnærmet enstemmig har vedtatt en resolusjon mot, med 663 stemmer mot 11 og 45 som avsto fra å stemme.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0