Er FN utdatert?

FNs sikkerhetsråd, New York, 21. februar. Etter å ha fordømt det russiske angrepet på Ukraina, som de fleste av sine kolleger, la Kenyas ambassadør Martin Kimani til: «Videre fordømmer vi kategorisk tendensen de siste tiårene til at mektige stater, inkludert medlemmene av Sikkerhetsrådet, hensynsløst bryter folkeretten.» Han kom også med en advarsel i form av en høytidelig appell: «Multilateralismen ligger for døden i kveld. Den har blitt angrepet i dag, slik den har blitt av andre mektige stater i nylig fortid. Vi oppfordrer alle medlemsland til å samle seg bak generalsekretæren og be ham om at vi alle slutter opp om standarden som forsvarer multilateralismen.»

Sjelden har noen klart å beskrive så godt med så få ord den internasjonale krisen som i over ti år har tilspisset seg og nå utgjør en eksistensiell trussel for FN. Som Kimani påpeker i diplomatenes høflige språk, er det definitivt ikke første gang at FN-paktens hovedprinsipper – spesielt forbudet mot å bruke makt og mot å blande seg inn i andre lands indre anliggender – blir skamløst angrepet av ett av de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet (USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike). Blant de mest spektakulære bruddene på disse prinsippene var invasjonen av Irak i 2003, utført av en koalisjon ledet av USA og Storbritannia. Mer nylig førte USA, Frankrike og Storbritannias ulovlige bombing av kjemiske anlegg i Syria 13. april 2018 til et hastemøte i FNs sikkerhetsråd. «Det finnes en forpliktelse», formante António Guterres den gang, «spesielt når det handler om fred og sikkerhet, til å handle i samsvar med FN-pakten og med folkeretten generelt. Pakten er svært tydelig på disse områdene. Sikkerhetsrådet har hovedansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Jeg ber medlemmene av Sikkerhetsrådet om å forene seg og utøve dette ansvaret.»
(…)