Meditativ og mystisk

Kategorier overskrides, livssyn utfordres. Thailandske Apichatpong Weerasethakul er en av få nålevende regissører som kan påberope seg en egen sjanger.

Memoria.

Jessica (Tilda Swinton) opplever underlige ting i Colombia. Hun våkner av en dump lyd, et slags dunk som hun senere prøver å rekonstruere i et lydstudio. Noe senere begynner bilalarmene på en parkeringsplass å leve sitt eget liv. Først begynner den ene å gå, så den neste, inntil en salig kakofoni er i gang. Ingen biltyver er å se. Que pasa?

Jo, det er «mer mellom himmel og jord» og så videre, mer enn noen vis kan forklare. Spekulasjon om uforklarlige ting kan være inspirerende nok, selv om mange samtaler med slike utsagn har en tendens til å gi det irrasjonelle en verdi i seg selv, og uvitenheten dyrkes mer for stemningens skyld enn som kilde til refleksjon og kunnskap. Eksempelvis gjør det inntrykk å høre voksne, velutdannede mennesker oppriktig forklare en ulykke med at et husdyr med mørk pels passerte noen minutter i forveien. Forekomsten av ulykker som ikke inntraff etter at Mons viste seg, finnes det lite dokumentasjon på, men seansen må vel anses som vellykket, om hensikten var å oppnå en eiendommelig stemning, ikke minst hos den som hører på.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0