Verken fattigdomsraten på 90 prosent av befolkningen, eller matusikkerheten som rammer tolv millioner innbyggere, rokker ved regimet i Syria. Regimets urokkelighet er enda mer overraskende med tanke på at nesten 5 millioner av landets befolkning på 21 millioner mennesker har flyktet til utlandet og over 7 millioner er internt fordrevne. Mye av forklaringen ligger i en brutal undertrykking av enhver motstander, en splittet opposisjon og Bashar al-Assads posisjon som regimets ubestridte leder. Jordskjelvene som kostet nesten 6000 syrere livet, ser nå ut til å bli en mulighet for Assad til å bryte sin diplomatiske isolasjon, særlig i Den arabiske liga, der Syria mistet sitt sete i 2011. Både i Vesten og i den arabiske verden har flere tatt til orde for å heve midlertidig eller permanent sanksjonene som FN har vedtatt mot regimet, og dermed gjøre det lettere å gi humanitær bistand.
Allerede før katastrofen hadde flere statsledere gitt den syriske presidenten et visst håp om å få slippe ut av den internasjonale isolasjonen, på grunn av landets geopolitiske betydning. For to år siden ringte kong Abdullah av Jordan til Assad etter å ha brutt kontakten ti år tidligere. I mars i fjor dro Assad på statsbesøk til De forente arabiske emirater, hvor han ble tatt imot av daværende kronprins Mohammed bin Zayed, som nå er blitt føderasjonens president. I forkant hadde De forente arabiske emirater og Bahrain gjenåpnet sine ambassader i Damaskus, mens Irak, Algerie, Libanon, Mauritania og Oman aldri har brutt forbindelsene med regimet. Organisasjonen av arabiske oljeeksporterende land (OAPEC) har enstemmig besluttet å gi Syria i oppdrag å arrangere organisasjonens årskonferanse i 2024. Nylig har også Saudi-Arabia gjenopptatt kontakten med Assad-regimet, for å motvirke Irans og Tyrkias økende innflytelse i regionen. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Verken fattigdomsraten på 90 prosent av befolkningen, eller matusikkerheten som rammer tolv millioner innbyggere, rokker ved regimet i Syria. Regimets urokkelighet er enda mer overraskende med tanke på at nesten 5 millioner av landets befolkning på 21 millioner mennesker har flyktet til utlandet og over 7 millioner er internt fordrevne. Mye av forklaringen ligger i en brutal undertrykking av enhver motstander, en splittet opposisjon og Bashar al-Assads posisjon som regimets ubestridte leder. Jordskjelvene som kostet nesten 6000 syrere livet, ser nå ut til å bli en mulighet for Assad til å bryte sin diplomatiske isolasjon, særlig i Den arabiske liga, der Syria mistet sitt sete i 2011. Både i Vesten og i den arabiske verden har flere tatt til orde for å heve midlertidig eller permanent sanksjonene som FN har vedtatt mot regimet, og dermed gjøre det lettere å gi humanitær bistand.
Allerede før katastrofen hadde flere statsledere gitt den syriske presidenten et visst håp om å få slippe ut av den internasjonale isolasjonen, på grunn av landets geopolitiske betydning. For to år siden ringte kong Abdullah av Jordan til Assad etter å ha brutt kontakten ti år tidligere. I mars i fjor dro Assad på statsbesøk til De forente arabiske emirater, hvor han ble tatt imot av daværende kronprins Mohammed bin Zayed, som nå er blitt føderasjonens president. I forkant hadde De forente arabiske emirater og Bahrain gjenåpnet sine ambassader i Damaskus, mens Irak, Algerie, Libanon, Mauritania og Oman aldri har brutt forbindelsene med regimet. Organisasjonen av arabiske oljeeksporterende land (OAPEC) har enstemmig besluttet å gi Syria i oppdrag å arrangere organisasjonens årskonferanse i 2024. Nylig har også Saudi-Arabia gjenopptatt kontakten med Assad-regimet, for å motvirke Irans og Tyrkias økende innflytelse i regionen. (…)
