I fjor sommer publiserte den italienske filosofen Franco «Bifo» Berardi en tekst kalt «Senectus Mundi – fascisme uten futurisme», en kort skissepreget meditasjon over framtoningen til dagens stadig flere ultrareaksjonære ledere. Fra Donald Trump til Javier Milei og Viktor Orbán er gjennomgangsfiguren ifølge Berardi den sinte gamlingen, selv når ledernes faktiske alder tilsier noe annet. Disse lederne framstår for Berardi som sinnbildet på en skral reaksjon i et aldrende Vesten, der ikke bare gjennomsnittsalderen stiger ubønnhørlig, men også de yngre generasjonene viser tegn til alderdom i sin oppslutning om disse geriatriske reaksjonære strømningene. Med Trumps tilbakekomst til Det hvite hus, etter fire år med den tidvis forvirrede og tydelig alderssvekkede Joe Biden, har denne gerontokratiske tendensen fått en fascistoid vri.
75-årige Berardi ser her et undergangstegn, men ikke i form av en ny variant av Untergang des Abendlandes (1918/1922), Oswald Spenglers reaksjonære tese om Vestens åndelige degenerasjon før nazismens folkemorderiske realitet viste baksiden av denne forfallstanken. Snarere dreier det seg for Berardi om et kroppslig-politisk forfall, med en slags parallellisme mellom kropp og politikk, der alderdommens kognitive svekkelser fordobles på det politiske planet med en offentlighet preget av sviktende korttidshukommelse, sinnsforvirring og ikke minst «rasende aggresjon overfor ydmykelsen og impotensen energifallet har ført med seg». I en åpenbar kompensering for alderdommens ubønnhørlige svekkelser brølte 78-årige Trump alt han maktet i valgkampen at den 18 år yngre Kamala Harris hadde «lav energi», en beskyldning han allerede hadde langet ut mot Hillary Clinton i 2016. Med invektivenes kraft søkes alderens avkreftelse fortrengt. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
