Du har kanskje opplevd det selv: Du ser opp på himmelen og ser merkelige lysfenomener, en mystisk snor av lys som beveger seg over nattehvelvingen. Du begynner å peke og fekte med armene og rope om ufoer, før tanken slår deg: SpaceX, Elon Musk, Starlink-satellitter! Det som så ut som en invasjon fra rommet, er vår egen invasjon av våre kosmiske nærområder.
Over stjernedypet driver stadig tettere svermer av menneskelige innretninger. Ikke bare skjærer de gjennom nattehimmelen til frustrasjon for astronomene: Selv en vanlig nattevandrer kan oppleve det lett klaustrofobisk at utsikten til stjernehimmelen, som bestandig har stått for noe rent og uutgrunnelig, nå er stadig mer forstyrret av menneskelig aktivitet. Vi vet også godt at vi er medskyldige på et vis, for vi har på et utall måter gjort oss avhengige av GPS-teknologi. Hva er det som driver denne utviklingen, som får himmelen til å myldre av menneskeskapte lys? Og hva innebærer det at den planetære infrastrukturen som vi er så avhengig av, blir vevd stadig tettere sammen med teknosfærens ytterste lag – satellittbeltet?
(…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
