Europas venterom

EU lover landene på Balkan en strålende framtid i unionen. Men utvidelsene blir stadig utsatt, mens flere sentrale medlemsland utnytter regionens naturressurser og arbeidskraft, og bruker den som dumpingplass for uønskede mennesker.

2. juli 2026
Migranter, fraktet av et italiensk skip fra Libya til Albania, på vei til interneringsleiren Gjadër, 28. januar 2025. Den italienske regjeringen har siden sluttet å sende asylsøkere direkte til leiren, som nå er et «retursenter» for asylsøkere. Foto: Valeria Ferraro, Sopa Images / Zuma Press Wire / Alamy.

EUs framtid – og mulige utvidelse – kan bli avgjort i Gjadër. Den lille byen nord for Tirana har knapt noen innbyggere igjen. Det finnes en kafé, men selv om prisene er lave, er de ikke lave nok for pensjonistene, som heller deler en øl fra nabobutikken. Under Enver Hoxha bygde «de kinesiske kameratene», Albanias siste allierte fra 1961 til 1979, en militærflyplass her. Nå er den gamle rullebanen fylt opp av tolv kvadratmeter store brakker, som er under konstant videoovervåking og omkranset av høye metallgjerder. Leiren, som også har en fengselsavdeling, er et forvarsel om den nye europeiske migrasjonspolitikken som frontes av EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen.

I et brev til EU-landenes ledere omtaler hun leiren som «et eksempel på tenkning utenfor boksen, basert på en rettferdig ansvarsfordeling med tredjeland». Von der Leyen har lenge ivret for å flytte asylbehandlingen ut av EU. Allerede i 2020 foreslo hun å avskaffe Dublin-forordningen, som fordeler asylsøknadene mellom de europeiske landene, og erstatte den med «et nytt europeisk system for migrasjonshåndtering». Migreurop-nettverket, som jobber for migranters rettigheter, ser dette som et ønske om å erstatte «et Europa som forenes i å ta imot» med «et Europa som forenes i å holde unna personer i eksil». (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!