I debatten om hvor fransk politikk er på vei har en diagnose dominert på venstresiden i to tiår: Frankrike holder stø kurs mot fascisme. På slutten av 2000-tallet ble Nicolas Sarkozy kritisert for fascistiske tendenser med sin besettelse av politi, lov og orden, og sitt oppheng i unge med innvandrerbakgrunn – «pøbler» som måtte fjernes «med høytrykksspyler».

Senere, i 2015–2016, bidro islamistiske terrorangrep, panikken om «radikaliserte ungdommer» og flyktningstrømmen fra Midtøsten til å overbevise en del av befolkningen om at en «indre fiende» sto klar til å angripe landet med medvirkning fra visse venstrekrefter. Denne tendensen ble forsterket da president François Hollande (2012–2017) foreslo å ta statsborgerskapet fra personer med dobbeltstatsborgerskap hvis de ble dømt for en «forbrytelse som utgjør et alvorlig angrep på nasjonens liv». (…)