«Det er til å gråte av. Her ser du klimaendringer.» Matthias Huss, direktøren for Glacier Monitoring Switzerland erklærte unntakstilstand allerede i juni, da sveitsiske breer mistet et areal tilsvarende et olympisk svømmebasseng hvert 6. sekund. Siden hans hjertesukk har hetebølgene avløst hverandre, og høyfjellet mister stadig mer av sine oppsparte snøskatter. Som jordas eget nedkjølingssystem, utgjør kryosfæren en langsom og forsinket del av det hydrologiske kretsløpet. Snøfall øker massen av is, mens smelting og fordamping minsker massen. Slik blir breene som en bankkonto der uttakene mange steder skjer så hyppig og er så store, at det går faretruende raskt mot et punkt der saldoen er null.

Dag O. Hessens nyeste bok Brefallet (2026) kunne knapt vært mer aktuell. Et brefall betegner fronten på en isbre, der den kalver og brekker. Samtidig står selve breene for fall i en tid med rekordvarme. Når breene forsvinner, mister vi et stykke landskap og – i noen tilfeller – stykker av kulturhistorien. Vi mister også et arkiv over fortidens klimahistorie. Men viktigst av alt er breenes rolle som klimavippepunkt, som er et hovedtema i Hessens formidlingsprosjekt. (…)