Opprørsk solidaritet i Frankrike

Et spontant opprør fra videregåendeelever har forent vidt forskjellige samfunnsgrupper i Frankrike som lenge har blitt ignorert av landets ledelse. Nå forsøker en skrekkslagen regjering å kvele protestene uten å bry seg om årsakene.

november 2026
Fra en studentdemonstrasjon utenfor universitetet Sciences Po i Paris 7. oktober. Foto: Tom Nicholson, Getty Images.

Lucie og Robin har lite å utsette på skolehverdagen sin i landlige Aveyron sørvest i Frankrike. Den videregående skolen de går på, har nylig blitt pusset opp, og klassene er ikke overfylte. Likevel demonstrerte de 17. oktober, for å støtte mindre heldige elever. «Selv om alt er greit hos oss, er det ikke det samme overalt, spesielt ikke i banlieuene», forklarte de for en lokal journalist.

Denne solidariteten mellom elever i ulike deler av Frankrike som ikke synes å ha mye til felles, har i stor grad utviklet seg på sosiale medier, hvor de deler erfaringer, videoer og støtter hverandre. Her har vi et av særtrekkene til protestene som har satt fyr på Frankrike etter skolestart i år. Et annet særtrekk er at de ikke startet som en reaksjon mot en reform, som vanligvis er tilfellet, men brøt ut spontant, et halvt år før det franske presidentvalget, mot det generelle forfallet i skolen og utdanningssystemet. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!