Når fakta faller

World Trade Centers skyskrapere slutter aldri å falle på ReOpen911s årsmøte.

«Hvor mange her mener at World Trade Center kollapset på grunn av brannen flyene forårsaket da de krasjet i tårnene, og tror på den offisielle versjonen?» Kun én hånd løftes i konferansesalen til ungdomsherberget D’Artagnan i Paris. Det er 2. mai, og rundt 70 personer har møtt opp på årsmøtet til organisasjonen ReOpen911 som jobber for en ny granskning av attentatene i 2001. Mannen som stiller spørsmålet er Richard Gage, leder for den amerikanske organisasjonen Architects & Engineers for 9/11 Truth. «Jeg er kommet hit for å si sannheten og skille fakta fra fiksjon,» sier Gage, som nettopp har ankommet fra USA. I en sal med hovedsakelig hvite menn i førtiårene fortsetter han sin spørreundersøkelse: «Hvor mange her tviler på at tårnene kollapset som følge av brannen flyene forårsaket?» Ti hender hever seg. Det siste spørsmålet viser at de fleste frammøtte støtter foredragets tese: «Hvor mange her er overbevist om at tårnene kollapset som følge av en kontrollert rivning?»

«Hvorfor har dere ikke tatt med vennene deres?» spør Gage de førti som løfter hånda i været. «Garantert fordi dere ikke lenger har noen etter at dere begynte å fortelle at dere tviler på den offisielle versjonen!» Salen eksploderer i latter. Gages lange bevisførsel, finslipt etter «400 foredrag i 84 amerikanske byer og 35 land,» kan begynne. Den består av to lange timer med PowerPoint-presentasjoner der salen blir vist de samme bildene uhorvelig mange ganger: skyskraperne som kollapser helt symmetrisk og loddrett. Et åpenbart tegn, ifølge vår ekspert, på en «kontrollert nedrivning».


Flere forklaringer, én lidenskap

«Sist gang en journalist intervjuet meg, spurte han meg hva jeg syntes om at Elvis var på en øde øy med Marilyn Monroe,» forteller den arbeidsledige IT-ingeniøren Arnaud. Trettiåringen driver organisasjonens nettside, og har som mål for dagen å få fram at «det finnes tvil», og at de som holder fast på den offisielle versjonen «ikke klarer å fjerne denne tvilen». Sébastien, som jobber som resepsjonistvikar og lager undertekster til filmene ReOpen911 legger ut på nettet, utdyper sine tanker om saken: «Jeg sier ikke at amerikanerne, eller Mossad, gjorde det, jeg sier bare at jeg ikke tror på den offisielle versjonen. Det finnes sikkert og visst mange konspirasjonsteoretikere i denne organisasjonen. Men vi er også mange som bare er i tvil på grunn av de åpenbare inkoherensene i den offisielle rapporten. De fleste medlemmene er sjokkert over den totale mangelen på offentlig debatt. Bare se på Mathieu Kassovitz og Marion Cotillard.1 11. september er et dogme.»

Medlemmene i ReOpen911 har alle hver sin forklaring, men de har alle en felles lidenskap, nemlig å vise bildene av tårnene som faller om og om igjen. Ifølge dem kunne de ikke ha kollapset på denne måten. For å underbygge påstanden trekker Gage fram det ene argumentet etter det andre: brannfolkene og deres reaksjon på varmen, de forbipasserendes kommentarer på direkten, samt sammenligninger med andre bygninger revet med eksplosiver og spesialister fra hele verden som sier at det kraftige sprengstoffet termitt ble funnet i bygningsrestene. Ut fra ti kriterier – fra «plutselige ødeleggelser på samme høyde som flyene krasjet» til «funn av smeltet jern og mikropartikler av jern» og «stålbjelker som ble slengt sidelengs 180 meter i 95 kilometer i timen» – forklarer han med laserpeker i hånda at «ingen fly er i stand til å få 100 000 tonn strukturstål til å falle». Og selv for dem som ikke kan det grann om materialfysikk, er bildebombarderingen nok til å innplante dypt i alles sinn vissheten om at «sannheten er skjult for oss».

Det skal sies at historien enkelte ganger gir konspirasjonsteoretikere rett. Arnaud sier uten problemer at han tilhører venstresiden og trekker fram den progressive amerikanske historikeren Howard Zinn og hans arbeid – som i dag er anerkjent av de fleste – med å dekonstruere Vietnam-krigen og «falsk flagg-angrepet mot et amerikansk skip utenfor Tonkin.» Angrepet på den amerikanske destroyeren USS Maddox som utløste krigen i 1964, kom ikke fra nordvietnamesiske torpedobåter, men fra USAs sørvietnamesiske allierte. Lederen for ReOpen911 i Frankrike, en ung mann som kaller seg Lixi, trekker fram et annet eksempel: «Politifolkene som blir sendt inn i demonstrasjoner for å provosere fram slagsmål så de kan arrestere demonstranter. Om ikke det er en konspirasjon, så vet ikke jeg!»

I konferansesalen går Gage gjennom «fakta»: Store bilder av bygningsrester, avskalling på stålbjelker, støvanalyser, nok en visning av de symmetriske fallene. «Det er jo ikke bare dette,» sier Sébastien, som er en smule skuffet av foredraget. «Det er synd at man bare konsentrerer seg om disse tre tårnene, når det finnes så mye mer: aksjeeiernes innsidehandel, relasjonene mellom Bush- og Bin Laden-familiene, angrepet på Pentagon.»

I salen virker det som om de teknisk-arkitektoniske observasjonene engasjerer, spesielt fordi konklusjonen forsterker deres tro på at USA angrep seg selv: «Krigene som fulgte kostet to–tre trillioner dollar, og mediene – som nekter å ta opp saken på ny – er alle eid av våpenindustrien, bankene, forsikringsselskapene og oljeselskapene, sektorer som tjente stort på 11. september,» kommer det fra talerstolen. «90 prosent av mediene er eid av seks selskaper. Mediene har et prosjekt, en plan som overhodet ikke sammenfaller med vår! Vi må bli mediene,» sier Gage til stor applaus, før han ber tilhørerne om å «gi noen euro» og sender en skål rundt i salen. Målet er å samle inn hundre tusen dollar for å finansiere en «uavhengig granskning av kollapsen til tårn 7 i World Trade Center».

Oversatt av R.N.

Julien Brygo er journalist.