Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Med kollektive spisesteder ville de sosialistiske regimene i det tjuende århundret redde kvinnene fra «kjøkkenslaveriet». I Polen lever disse spisestedene videre i beste velgående.
Etter angrepet på indiske turister i Kashmir i april blusset den langvarige konflikten mellom India og Pakistan opp igjen. Ingen varig fred vil bli mulig før flokene i Kashmir og Balutsjistan blir løst.
Er Kina fortsatt åpen for Keynes’ «framsyn» i en tid der reform av det internasjonale valutasystemet igjen er blitt et tema?
I tiår har Israel og Tyrkia vært både allierte og rivaler, handelspartnere og motstandere. Nå kan Assad-regimets fall i Syria føre til en eskalering mellom de to gode fiendene.
I november innviet Perus president Dina Boluarte og Kinas leder Xi Jinping megahavna Chancay. Mens innbyggerne krever investeringer i lokalsamfunnet, frykter USA en fordekt militarisering.
I mars i fjor vant Bassirou Diomaye Faye overraskende presidentvalget med løfter om radikale samfunnsendringer. Men så langt har senegaleserne sett lite til det lovede bruddet med fortiden.
Med sin tolloffensiv har Trump trappet opp handelskrigen mot Kina. Men denne gangen er Kina fast bestemt på ikke å gi etter. I en historisk vending er Kina blitt frihandelens fremste forsvarer.
Overbevist om at eliteuniversitetene formidler hat mot Israel, Vesten og ham selv, har Trump bestemt seg for å utrenske dem. Med antisemittisme som påskudd blir utenlandske forskere utvist, studenter arrestert og universitetenes midler kuttet.
Uten futurismen, ingen fascisme, skal Benito Mussolini ha sagt. Hvorfor sluttet en kunstnerisk avantgardebevegelse seg til en ultrareaksjonær politikk?
Er krig uunngåelig? Når de europeiske lederne blåser opp trusselen fra Russland, står de i fare for å berede grunnen for en krig de hevder å ville forhindre.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Irland har anerkjent staten Palestina og lenge støttet palestinernes motstandskamp. Men hvor langt kan landet, som er sterkt økonomisk avhengig av USA, gå i sin støtte?
Med over hundre innfødte etniske grupper og et kastesystem importert fra India, er Nepals etniske mosaikk vanskelig å se fra utsiden, men strengt hierarkisk for de på innsiden.
EU-kommisjonen og mange av EU-landene snakker varmt om et felleseuropeisk forsvar, men i alle uttalelsene fortsetter de å sette Nato i sentrum for både forsvaret og den geopolitiske kursen.
På begynnelsen av 1930-tallet ga den tyske høyresiden makten til nazistene, i den tro at de kunne bruke dem til å påtvinge tyskerne sin autoritærliberale modell. Det gikk som kjent fryktelig galt.
Snart tjue år etter at borgerkrigen tok slutt, har freden fått fotfeste i Nepal. Nå vender befolkningen ryggen til maoistene som styrtet monarkiet og innførte demokrati, men ikke holdt løftene om bedre levekår.
Spania er et av få europeiske land som aktivt forsvarer palestinerne. Men støtten skyldes ikke bare at landet har en venstreregjering.
Et europeisk prosjekt for fred ruster seg nå for krig, med håp om at den nye geopolitiske stemningen skal forene medlemsland med vidt forskjellige historier og interesser.
Handelskrig, Ukraina og progressiv kultur har splittet den vestlige blokken i to. Likevel fortsetter europeiske ledere å underkaste seg USAs krav. Vil Trump-administrasjonens åpenlyse forakt for Europa tvinge fram en transatlantisk skilsmisse?