Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.
Under Milo Đukanović har Montenegro vært både kommunistisk, serbisk-nasjonalistisk, russofilt og NATO-vennlig. Etter valget i august fikk Montenegro sitt første demokratiske maktskifte, men indre splittelser og ytre press tærer på den nye regjeringen.
Siden 2014 har Ukraina avviklet over hundre banker for å bekjempe den utbredte korrupsjonen i landet. Men oppryddingen har snarere ført til en omfordeling av rikdommen innad i landets oligarki, og ruinert mange tusen småsparere.
For ti år siden var Tahrir-plassen i Kairo episenteret for revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak. Siden militærkuppet i 2013 har det nye regimet tatt tilbake plassen og fjernet alle spor etter folkeopprøret.
I midten av september fikk den indiske regjeringen vedtatt en brutal avregulering av det offentlige mat- og landbrukssystemet. Det har utløst en enorm protestbølge over hele landet.
President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.
Kan Joe Biden reparere et splittet USA?
Théo Bourgeron om brexit og autoritær finans.
EU innfører sanksjoner mot Tyrkias stadig mer ekspansjonistiske politikk. I Hellas vekker Tyrkias nye ambisjoner minner fra tidligere konflikter, som fortsatt preger grenseområdene fra Kastellorizo til Vest-Trakia via Lesvos.
Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.
Angrepene mot venstrefløyen i Labour har blitt stadig mer intens etter at «forsoningskandidaten» Keir Starmer ble valgt til partileder.
Krigen i Nagorno-Karabakh framstår som en krig mellom to uforsonlige folk. Men armenerne og aserbajdsjanerne levde lenge side om side i det en gang så mangfoldige området sør for Kaukasusfjellene.
Til tross for militærintervensjonen til en saudiledet koalisjon, strammer houthi-opprørerne sitt grep om Jemen. Det får konsekvenser for hele regionen og rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Etter flere tiår med institusjonalisert korrupsjon og politisk ustabilitet, har peruanerne fått nok. En stor reform av landets forfatning og kriserammede system kan være på trappene, om landets elite ikke blokkerer forsøket.
Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før koronapandemien.
Tunisiernes opprør mot Ben Ali i januar 2011 skapte en sjokkbølge i hele den arabiske verden og førte til massedemonstrasjoner mot diktaturer og autoritære regimer. I dag er det bare Tunisia som fortsatt er i en demokratisk overgang, og den har vært skuffende for folket.
Siden folkeavstemningen i 2016 har brexit ofte blitt framstilt som et resultat av uheldige sammenfall. Men utmeldingen passer som hånd i hanske for en del av den britiske finanssektoren.
Presidentvalget har fått mye oppmerksomhet utenfor USA. Men amerikanernes hverdag påvirkes minst like mye av hvem som sitter med makten i landets femti delstater.
Jerome Karabel om trumpismen etter Trump.
Trump er beseiret, men uten en radikal kursendring vil trumpismen leve videre.
Gråten sitter løst i amerikansk politikk. Alle gråter, og alle mobber andre for å gråte.
Joe Bidens første utnevnelser til sin administrasjon har skuffet de som håpet på reelle endringer i Washington. Men selv denne moderate linjen vil stange mot et republikansk parti som Demokratene ikke har klart å knuse.
Med den kalde krigen mellom Iran og oljemonarkiene i Persiabukta som bakteppe, har flere arabiske land brutt den diplomatiske boikotten av Israel som har hersket i over femti år.
Emmanuel Macrons regjering har kuttet båndene til Frankrikes tradisjonelle kvinnebevegelse, for å favorisere gründerfeminisme og kvinnelige ledertalenter.
Alt synes å gå skeis for Storbritannia for tiden, med nasjonalistiske spenninger, parlamentarisk brexit-kaos og elendig håndtering av koronakrisen. Alt bortsett fra kongehuset, som fortsatt gir britene en følelse av samhørighet.