
Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
I november innviet Perus president Dina Boluarte og Kinas leder Xi Jinping megahavna Chancay. Mens innbyggerne krever investeringer i lokalsamfunnet, frykter USA en fordekt militarisering.
I mars i fjor vant Bassirou Diomaye Faye overraskende presidentvalget med løfter om radikale samfunnsendringer. Men så langt har senegaleserne sett lite til det lovede bruddet med fortiden.
Med sin tolloffensiv har Trump trappet opp handelskrigen mot Kina. Men denne gangen er Kina fast bestemt på ikke å gi etter. I en historisk vending er Kina blitt frihandelens fremste forsvarer.
Uten futurismen, ingen fascisme, skal Benito Mussolini ha sagt. Hvorfor sluttet en kunstnerisk avantgardebevegelse seg til en ultrareaksjonær politikk?
Overbevist om at eliteuniversitetene formidler hat mot Israel, Vesten og ham selv, har Trump bestemt seg for å utrenske dem. Med antisemittisme som påskudd blir utenlandske forskere utvist, studenter arrestert og universitetenes midler kuttet.
Er krig uunngåelig? Når de europeiske lederne blåser opp trusselen fra Russland, står de i fare for å berede grunnen for en krig de hevder å ville forhindre.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Irland har anerkjent staten Palestina og lenge støttet palestinernes motstandskamp. Men hvor langt kan landet, som er sterkt økonomisk avhengig av USA, gå i sin støtte?
Med over hundre innfødte etniske grupper og et kastesystem importert fra India, er Nepals etniske mosaikk vanskelig å se fra utsiden, men strengt hierarkisk for de på innsiden.
EU-kommisjonen og mange av EU-landene snakker varmt om et felleseuropeisk forsvar, men i alle uttalelsene fortsetter de å sette Nato i sentrum for både forsvaret og den geopolitiske kursen.
På begynnelsen av 1930-tallet ga den tyske høyresiden makten til nazistene, i den tro at de kunne bruke dem til å påtvinge tyskerne sin autoritærliberale modell. Det gikk som kjent fryktelig galt.
Snart tjue år etter at borgerkrigen tok slutt, har freden fått fotfeste i Nepal. Nå vender befolkningen ryggen til maoistene som styrtet monarkiet og innførte demokrati, men ikke holdt løftene om bedre levekår.
Spania er et av få europeiske land som aktivt forsvarer palestinerne. Men støtten skyldes ikke bare at landet har en venstreregjering.
Et europeisk prosjekt for fred ruster seg nå for krig, med håp om at den nye geopolitiske stemningen skal forene medlemsland med vidt forskjellige historier og interesser.
Handelskrig, Ukraina og progressiv kultur har splittet den vestlige blokken i to. Likevel fortsetter europeiske ledere å underkaste seg USAs krav. Vil Trump-administrasjonens åpenlyse forakt for Europa tvinge fram en transatlantisk skilsmisse?
Trump vil fjerne alle byråkrater og diplomater med bånd til den forrige administrasjonen, for å sikre full lojalitet. Men denne disruptive tilnærmingen kan raskt nå sin grense.
Rwanda blir trukket fram som et forbilde innen utvikling og likestilling, men med sin støtte til opprørsbevegelsen M23 forverrer Kagame-regimet krisen i nabolandet DR Kongo og utfordrer grensene i regionen og i Afrika.
På tjue år har Rassemblement national fått åtte millioner flere stemmer. Er det fordi det franske samfunnet har tatt et godt skritt til høyre og blitt mer fremmedfiendtlig?
Siden den vestlige økonomiske blokaden mot Russland ble innført i 2022, har et nett av lyssky aktører og stråselskaper hjulpet russerne med å selge olje. En ny og ugjennomsiktig globalisering avtegner seg nå med den russiske skyggeflåten.
Etter at et tak kollapset på togstasjonen i Novi Sad i november og tok livet av 15 mennesker, har protestene mot korrupsjonen i Serbia vokst til et folkeopprør mot landets sviktende institusjoner.