Et kvart århundre med ETA



1959.
Under Franco-diktaturet skaper unge motstandere mot det konservative baskiske nasjonalistpartiet bevegelsen Euzkadi Ta Askatasuna (ETA), som betyr «baskisk fedreland og frihet». Bevegelsens mål er at de spanske Basker-provinsene (med den spanske Navarra-regionen og de franske Basker-provinsene) skal bli selvstendige.

1968.
Melition Manzana, politisjef i byen San Sebastian, blir drept i ETAs første attentat.

1973. Mord på admiral Carrero Blanco, president for regjeringen og Francos utpekte etterfølger.

April 1978. Den venstreekstremistiske koalisjonen Herri Batasuna (HB) blir grunnlagt, og betraktes som ETAs «politiske utstillingsvindu».

1979. Etter en folkeavstemning får Basker-provinsene autonom status (den såkalte «Gernika-statusen») innenfor den spanske staten.

1980. «Det blodige året»: totalt 118 personer blir drept i ETA-attentat. 23 år senere har tallet på ofre steget til over 850.

Juni 1987. En bombe eksploderer i et supermarked i Barcelona og dreper 21 personer; separatistene unnskylder seg for denne «feilen», som er det blodigste i ETAs historie.

Juli 1997. ETA bortfører og tar livet av Miguel Angel Blanco, en folkevalgt representant for høyrepartiet Partido Popular (som satt med makten i Madrid). I Spania protesterte mer enn 5 millioner mennesker mot separatistenes voldshandlinger.

September 1998 – desember 1999. Avtale om våpenhvile inngås mellom ETA og regjeringen. Den brytes 14 måneder senere.

2002. 4. juni vedtas en lov om som gjør det mulig å forby partier med forbindelser til terrorisme.

2003. 20. februar stenger en spansk domsstol den baskiske dagsavisen Euskaldunon Egunkaria. 17. mars nedlegger spansk høyesterett forbud mot det baskiske separatist-partiet Batasuna, som anklages for å støtte ETA.