Klimaendringer sett fra sør

De som bidrar minst til klimaendringer, er de som rammes hardest. Små øystater og andre utkantstrøk er blant de mest utsatte. De stiller nå krav om raske endringer i den globale miljøpolitikken. Kan Kyotoavtalen bli et redskap for dem?

Halvparten av de 150 000 innbyggerne i Mikronesia, myriaden av idylliske arkipeler i Stillehavet, opplever med jevne mellomrom at husene deres får skader eller blir ødelagt av uvær som er hyppigere og kraftigere enn noensinne. Kombinert med sterke tidevannsstrømmer og forskyvninger i regnsyklusen, forsterkes stormintensiteten av den økte vannstanden i havet. Det er registrert økende vannstand i denne regionen siden andre halvdel av 1900-tallet. Erosjonen langs kysten skjer raskere, høyere saltnivå i grunnvannet ødelegger plantasjer, og temperaturøkninger legger til rette for parasitter som rammer kopra-plantasjer.
«Vi er de første som blir drept av klimaendringer,» sier en beveget Joseph Komo, medlem av Mikronesias offisielle delegasjon på den niende konferansen om klimaendringer. Den gikk av stabelen i Milano i desember 2003 i regi av FN. Han kom for å be det internasjonale samfunnet om så raskt som mulig å åpne opp fondene som skal hjelpe sårbare land til å beskytte seg mot virkningene av global oppvarming.
Kravene fra alliansen av små øystater (AOSIS) i klimaforhandlingene er: så raskt som mulig å sikre matvareressurser, etablere avsaltingsanlegg, bygge diker og utvikle bruken av solenergi. Denne svært aktive lobbyorganisasjonen ble opprettet i 1994 og representerer 43 småstater fra alle havområder og regioner i verden: Afrika, Karibia, Det indiske hav, Middelhavet, Stillehavet og Sørkinahavet. De regner alle med å være de første som rammes av konsekvensene av klimaendringer.

På Maldivene forbereder man seg på det verste. En kunstig øy er under konstruksjon. Hulhumale, som den kalles, befinner seg omtrent 20 minutter fra arkipelets overbefolkede hovedstad Male. Den bygges to meter over havet for på sikt å kunne ta i mot rundt 100 000 innbyggere. Ved kysten blankskures korallene av varme vannstrømmer, men alle rapportene til FNs klimapanel understreker hvor sårbare korallrevene er for hevet vannstand i havet, temperaturøkninger i vannet og i overflaten, og stadig kraftigere stormer.
Andre utkantbefolkninger slutter seg til deres krav. Omtrent 155 000 inuitter fra Canada, Alaska, Grønland og Russland representeres av Inuittenes sirkumpolare konferanse. Den ledes av Sheila Watt-Cloutier, som også benyttet talestolen i Milano for å annonsere at hennes organisasjon planlegger å levere en rettslig anke til FNs Menneskerettighetskommisjon. Ifølge inuittorganisasjonen bryter de landene som nekter å skrive under Kyotoprotokollen – USA, Russland og Australia – menneskerettighetene fordi dette utgjør en trussel mot de gamle levemåtene til den innfødte befolkningen på Nordpolen.
«I dag forandrer jorda seg bokstavelig talt under føttene våre,» erklærer Sheila Watt-Cloutier. I Canada forutser klimaforskere det utenkelige: I løpet av omtrent 50 år vil den berømte Nordøstpassasjen som binder sammen Atlanterhavet og Stillehavet via øyene nord i landet, være fullstendig isfri i sommerhalvåret.
Innbyggerne i nordområdene befinner seg i samme båt, for å si det slik, som innbyggerne i Melanesia i Stillehavet. Likhetene mellom varselropene fra befolkninger som geografisk sett er langt unna hverandre, viser den ekstremt systematiske dimensjonen ved klimaendringene. «Etter oppvarmingen kommer smeltingen av isbreene og iskalottene til å være en av de viktigste årsakene til at havnivået øker i løpet av det 21. århundret,» advarer ekspertene i FNs klimapanel. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Ny verdensorden med internett

Default thumbnail
Neste sak

Overvåkingens nyttige løpegutter?

Andre saker om Miljø

Bolivias døende breer

Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti

Parasittens perspektiv

Verdenssamfunnet har reagert på koronapandemien som langt mer enn et praktisk problem. Mens viruset invaderer oss

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.