/

Fet fattigmannskost

«McDonald's ønsker å stimulere til en sunn livsstil», heter det på burgergigantens hjemmesider. Kjeden har satset stort på reklamekampanjer som skal gi kjeden et sunnere image. Men frukt og salat kan ikke dekke over MacDonald's sitt bidrag til fedmeepidemien.

I filmen Super Size Me rettet regissør og produsent Morgan Spurlock kraftige anklager mot McDonald's og viste at jevnlig inntak av kjedens gigantiske porsjoner var svært helseskadelig, både mentalt og fysisk.
For å svare på anklagene lanserte hurtigmatindustriens fyrtårn en storstilt reklamekampanje som skulle overbevise publikum og politiske «beslutningstakere» om at McDonald's ikke kunne klandres for utbredelsen av den globale fedmeepidemien (en milliard overvektige i 2004, blant dem 300 millioner med fedme1 – til sammenligning er 842 millioner underernærte). Tvert imot, ble det hevdet, hadde McDonald's gjort alt som sto i selskapets makt – og det i lang tid – for å bekjempe denne epidemien.
På reklameplakater og i en mangslungen «vareopptelling» gjør McDonald's i detalj rede for sine «nyvinninger» innen kosthold siden 1987 – spesielt drikkeyoghurter, fruktposer og såkalte «Salads Plus». Som om frukt, grønnsaker og melkeprodukter var en sentral del av McDonald's-kulturen. I Storbritannia florerte det sist sommer av reklameboards som annonserte at hvis man spiste på McDonald's ville man få en «gratis skritt-teller»2 med på kjøpet – en dings som ikke gjør maten mindre skadelig, men gir den et sportslig image uten at det koster selskapet stort.
Det McDonald's ikke sier noe om i sine reklamefremstøt, er at til tross for alle disse prisverdige initiativene har økningen i antall overvektige skjedd parallelt med hurtigmatkjedenes stigende overskudd. De har altså ikke bidratt til å forbedre menneskehetens ernæringsmessige tilstand. Alle selskaper som tilbyr måltider og matvarer som er «bekvemmelige», ferdiglagde og enkle å få i seg, gjør ikke annet enn å svare på manges behov for «å spare tid» – og det har de ingen skrupler med å gjøre.
I motsetning til hva McDonald's gjerne vil ha oss til å tro, er årsaken til kjedens suksess å finne andre steder enn blant drikkeyoghurtene, fruktposene og de gratis dingsene. De som vil spise yoghurt eller frisk frukt til lunsj, kjøper den jo ikke på McDonald's. Forbrukerne av det noen nedlatende har kalt «slow food» er ikke interessante for hurtigmatkjedene. De tjener pengene sine på «Best of Big Mac»-menyen, og det er dette produktet McDonald's vil beskytte for enhver pris.

Målet med reklamekampanjen fra McDonald's er å «utfordre vedtatte sannheter» som det heter i tittelen på reklamebrosjyren som er spredt i Frankrike, og vise at man godt kan spise «Big Mac» uten å legge på seg: En «Best of»-meny inneholder nemlig ikke mer enn 987 kalorier, og dekker bare 35-40 prosent av et daglig kaloribehov hos en gjennomsnittlig franskmann, heter det. Hvorfor skal man ikke unne seg det?
Dessverre har faktagrunnlaget McDonald's baserer seg på vært utdatert i minst 30 år. Vestlige forbrukere er blitt mer og mer stillesittende, og forbrenner ikke mer enn 1800 kalorier i gjennomsnitt per dag (mot 5000 for forhistoriens nomadiske jegere og 3000 for bønder på 1800-tallet). Utenom energidrikker, «sunn» sjokolade og annen «energigivende» småspising, propper den vestlige forbrukeren i seg minst 200 kalorier junk food daglig. Man trenger da bare å få i seg 1600 kalorier til under måltidene for å holde energibalansen stabil og dermed ikke legge på seg.
Regnestykket er enkelt. Spiser man en «Best of Big Mac»-meny med chips til lunsj, gjenstår det bare 600 kalorier å fordele på frokost og middag. For å ta frokosten først: Skal vi tro myten som er konstruert fra ende til annen av frokostblandingsprodusentene (Kellogg's, Nestlé osv.) uten noe som helst vitenskapelig grunnlag, bør frokosten inneholde minst en fjerdedel av vårt daglige kaloriinntak (altså ikke så langt unna de resterende 600 kaloriene). Kort sagt, dropp middagen – og ligg langt unna de «lette» ferdigproduserte smårettene den samme matvareindustrien skryter av. De har ofte høyere kalori-, fett- og saltinnhold enn tilsvarende hjemmelagde måltider.3
Så etter at du har tatt barnet ditt med på McDonald's for et «Happy Meal» – som inneholder 760 kalorier, det vil si 50 prosent av energibehovet til et barn på fem år – bør du sette poden på diett, spesielt hvis han har startet dagen med frokostblanding, full av sukker og fett! (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0