Eierskap versus fellesskap

Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt. De store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen gjør alt de kan for å ta patenter på medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale. Eierskap og brukerrestriksjoner bidrar til å blokkere en stor del av potensialet for nyskaping. Er det et utopisk prosjekt å skulle justere balansen i fellesgodenes favør? Kampen mot patentering av programvare har vist at samfunnsborgerne kan vinne frem. En finansiering av alles kapasitet til å bidra til fellesgodene, kan for eksempel gjøres gjennom samfunnslønn.

Hvor langt skal den private eiendomsretten strekke seg? Når det gjelder informasjon, og alt som kan representeres gjennom den, ser det ut til at eiendomsretten kan utvides i det uendelige. Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt, og det dukker opp nye tekniske, juridiske og politimessige metoder for å håndheve dem. Selv om patentering av medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale møter sterk motstand, gjør de store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen alt de kan for å utbre denne virksomheten.

Parallelt med dette oppstår nye former for håndhevelse av copyright. Den baseres i dag på tiltak som i utgangspunktet begrenser bruken, og som det er lovstridig å gå utenom, selv når hensikten er legitim.¹ Hvem som helst kan nå anklages for å krenke den immaterielle eiendomsretten – alt fra bønder som opplever spredning av patenterte genmodifiserte såkorn på jorda si² til brukere av fildelingsnettverk (P2P). (…)