Konspirasjonsteorien om 11. september

Alexander Cockburns artikkel Om konspirasjonsteorier i norske Le Monde diplomatique januar 2007 (i Frankrike desember 2006) påpeker at konspirasjonsteorier kan være en distraksjon fra reelle politiske spørsmål. Av 9/11 Truth–bevegelsen blir artikkelen oppfattet som et massivt angrep. Fra deres synsvinkel er kritikken mangelfull i nærmest enhver forstand.
Cockburn kaller David Ray Griffin en av bevegelsens «yppersteprester», og mener den ikke baserer seg på fakta, og derfor kan sammenlignes med en religiøs bevegelse. Griffin tilbakeviser Cockburns kritikk blant annet ved å henvise til at bevegelsen består av både vitenskapsmenn, ingeniører, piloter, krigsveteraner, politikere, filosofer, tidligere flygeledere, tidligere forsvarsministre og tidligere CIA-analytikere.1


Han kaller oss «konspirasjonsteoretikere», samtidig som han ignorerer det faktum at han forsvarer regjeringens forklaring og den originale konspirasjonsteorien om 11. September.

Ved å hevde at Bush-administrasjonen og militæret er for inkompetent til å ha organisert angrepene den 11. september, legger han frem et argument som på en tilsvarende måte kunne ha blitt brukt til å bevise at de ikke kunne ha organisert de militære angrepene mot Afghanistan og Irak.

Ved å hevde at bin Laden tok æren for angrepene, er Cockburn tilsynelatende ikke kjent med at den såkalte tilståelsesvideoen av bin Laden er en forfalskning. I videoen som denne påstanden primært bygger på, er Osama bin Laden utvilsomt tyngre og mørkere enn alle bin Ladenene i de autentiske videoene,2 eller at FBIs bin Laden-side med den «Mest ettersøkte terrorist» ikke en gang nevner 11. september – fordi, som FBIs pressetalsmann forklarte «det finnes ingen solide bevis som knytter bin Laden til 11. September.»3

Selv om Cockburn sier at medlemmer av vår bevegelse er «immune mot en realitetssjekk», så støtter han seg til den offisielle teorien om kollapsene til Tvillingtårnene, som bare kan fastholdes ved å ignorere et enormt antall fakta.

Han sier tårnene var dårlig bygget. Men de var i virkeligheten bygget for å tåle nærmest enhver mulig hendelse, inkludert å bli truffet av store passasjerfly.

Cockburn sier tårnene kollapset fordi de ble truffet av fly lastet med jetbensin, men WTC 7, som ikke ble truffet av et fly, kollapset også. Og ved å avvise påstanden om at eksplosiver kunne vært plantet, ignorerer Cockburn det faktum at 118 medlemmer av New Yorks brannavdeling avla vitneutsagn om at eksplosiver ble detonert.4 Jeg siterte 31 av disse, sammen med journalister og ansatte ved WTC i et essay med tittelen «Explosive Testimony.5 Den offisielle teorien om disse bygningene, som Cockburn forsvarer, blir motsagt av all tidligere historie, hvor totale kollapser av skyskrapere i stål aldri har blitt eksternt forårsaket skade og brann, selv om brannene var mye større og varte mye lenger. Flere trekk ved tårnenes kollaps kan bare bli forklart med bruk av eksplosiver:


• Dette var symmetriske kollapser som falt rett ned, noe som betyr at alle de 287 søylene i hvert av tårnene (47 massive kjernesøyler og 240 søyler i omkretsen), og alle de 81 søylene i WTC 7 måtte kollapse samtidig. Å tro på at dette blir forårsaket av brann, som ikke en gang spredde seg jevnt over noen av bygningene, er å tro på et mirakel. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0