Å frigjøre det spanske demokratiet

Spania rystes av politiske krampetrekninger før de viktige lokalvalgene i mai. Årsaken er høyresidens aggressive svar på Zapateros forsøk på endelig å frigjøre det spanske demokratiet fra Franco-styrets etterlevninger.

Det er tre år siden statsminister José Luis Rodríguez Zapatero (Partido Socialista, PS) kom til makten den 15. april 2004. Men det spanske politiske landskapet gir et foruroligende inntrykk: Fra høyresiden (Partido Popular, PP) lyder apokalyptiske ramaskrik, og man skildrer et Spania som er «undergangen nær».

Den 30. desember plasserte riktignok den baskiske separatistgruppen Euskadi Ta Askatasuna («Baskerland og frihet», ETA) en bombe på flyplassen Barajas i Madrid. To personer som ikke ble evakuert i tide, mistet livet. Men til da hadde landet gjennomgått nesten tre år – den lengste perioden i moderne historie – uten terrorangrep, og dialogen med ETA, som skulle sette en stopper for volden, var endelig gjenopptatt. Foruten dette burde naturligvis en effektiv kamp mot korrupsjon, sterk økonomisk vekst og den laveste arbeidsledighetsraten siden 1979 ha bidratt til en fredelig politisk atmosfære. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Meklingsforsøkenes havari

Neste sak

Rettferdighet eller fred?

Andre saker om Spania

Legenden

Vest-Europa skapte Santiago de Compostela, og ikke omvendt.På 800-tallet ble en grav framstilt som graven til

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.