Fra konfrontasjon til assosiasjon

I Even G. Benestads nye dokumentarfilm Natural Born Star møter vi den tidligere filmstjernen Fred Robsahm, som gikk fra internasjonal stjernestatus til å bli HIV-smittet og arbeidsufør. Vi møtte Even Benestad i på kortfilmfestivalen i Grimstad dagen før premieren.

<emb340|left>

I dokumentaren Alt om min far fikk man være vitne til hvordan Espen Benestad tok et oppgjør med sin fortid, samtidig som han forsøkte å forstå sin fars transeksuelle legning. I Natural Born Star forsøker han å tilnærme seg Fred Robsahm, tidligere filmstjerne og nå HIV-smittet. Begge filmene tar altså for seg personer som befinner seg i marginene av samfunnet.

Er det å oppsøke marginaliserte grupper en bevisst strategi for å fortelle noe om den verden vi lever i?

– Ja. Det er noe visuelt forlokkende ved folk som er annerledes. Fred Robsahms leilighet, for eksempel, er helt fantastisk. Du legger merke til at han har levd sitt liv der. Egentlig er jeg bare glad i å finne tilfeldige mennesker som ikke ser ut som alle andre. Det kan være utrolig spennende å se nærmere på historiene deres. Fred, for eksempel, har en historie folk flest bare kan drømme om – men når man ser han i dag, er det vanskelig å forestille seg det filmstjernelivet han tidligere levde.

Filmen handler blant annet om Freds håpløse lengsel etter fortiden og sin tapte kjærlighet Augustina. Siden han så til de grader lever i fortiden vil noen kanskje kalle ham en patetisk skikkelse (håpløs romantiker)?

– Personlig tror jeg vi alle lever i fortiden. Det er fortiden som har gjort oss til det vi er i dag, på godt og vondt. Fred har en fantastisk fortid, noe som gir ham styrke til å leve videre. Det er noen har kritisert filmen sterkt fordi de mener den ikke gir Fred nok motstand, som mener Fred er en livsløgner, og at han må konfronteres med det. Men hvem har egentlig rett til å mene noe slikt om andre? Hvem av oss bør egentlig sette seg opp på en pidestall, peke ned og si «Du er en livsløgner!»? Da er det nok på tide å gå litt i seg selv. Jeg ønsket ikke å lage en reality-film med overdreven fokus på emosjoner, jeg ville gjøre det på en annen måte, la Fred delta i sin egen fortelling.

Den ene delen av filmen handler om nåtiden og hverdagen til Fred Robsahm i Lillesand, mens den andre delen er nostalgisk og drømmende. Sistnevnte består av filmklipp fra Westernfilmer, melodramatiske filmer, presseoppslag og TV-reportasjer Fred var med på i løpet av sine beste år i Italia.

Bør den nostalgiske delen betraktes som en projeksjon av Freds drømmeverden, som et sinnebilde på hans lengsel etter fortiden?

– Veldig tidlig i filmen dukker det opp slike innlagte sekvenser. Hver overgang går jo via Fred, det er han som tenker i filmen. Det er han som driver historien frem gjennom egne tanker og flashbacks, en teknikk som ofte blir brukt i italienske filmer. Dette er utypisk for dokumentarsjangeren, der man gjerne har en ekstern forteller. Fred presenterer oss for ulike situasjoner, tanker og frustrasjoner fra hans eget liv. Der finner du ekskjæresten Augustina, alle bildene, alle filmene. Egentlig er det flere miljøer som er smeltet sammen, på samme måte som i drømmer. Så filmen er en slags assosiativ drøm.

Når det gjelder konfliktnivået er filmen er ganske forskjellig fra Alt om min far?

– I Alt om min far er det en rekke konfrontasjoner, der den ene leder over i den andre. I Natural Born Star derimot finner man en rekke assosiasjoner som leder over i hverandre. Det finnes faktisk ikke en eneste konfrontasjon i filmen. Da jeg la frem filmprosjektet for Filmfondet lurte de voldsomt på hvordan jeg skulle løse det at det ikke var noen konfrontasjoner i filmen. Jeg mente at det fantes andre måter å gjøre en film levende på.

Har du noen planer om en ny film?

– Jeg har vært innom tanken på noen kortfilmer til. Dessverre er det ganske få personer som gjør seg på film. Hvis jeg finner noen som Fred, gjør jeg det gjerne igjen. Akkurat nå holder jeg på med en grøsser med tittelen Tempus Fugit for TV2.

Natural Born Star kommer på kino i oktober.