«En konfrontasjon mellom islam og Vesten»

Mange kjente personligheter fra den sosiale skalaen har falt for Nicolas Sarkozys magi. De har blitt sjarmert av hans livlighet og glød, slik barn i tidligere tider falt for den fløytespillende rottefangeren i Hameln. De store mediene har uavlatelig glorifisert Sarkozy i noe som ikke er annet enn en masseforgiftingsoperasjon. I Frankrike har det dermed oppstått en slags kollektiv hypnose foran en president som er besatt av forbløffende hyperaktivitet og koker over av som oftest vage initiativer.

Øynene begynner å åpne seg, etter hvert som den sanne naturen til den liberalistiske og brutale gjøgleren avsløres. Det begynte straks han kom med de første økonomiske og sosiale kunngjøringene, som var trofast mot selve liberalismens essens (skattelovgivningen for høye inntekter, skattelette, arveskatte, egenandeler på helsetjenester, ekstra arbeidstimer). Og ble forsterket etter talene Sarkozy holdt ved sommeruniversitetet til arbeidsgiverorganisasjonen Medef 5. September. Dessuten i forbindelse med 40-årsjubileet til journalistforeningen AJIS 18. september.

«Det viktigste er å behandle spørsmålet om tilleggspensjonene,» mente Sarkozy. De må «umiddelbart reformeres, fordi forskjellene [...] før andre, eller selv første, verdenskrig, for det meste har forsvunnet.» Reformen må ende i en ny forlengelse av opptjeningsperioden til 41 år, mot dagens 40.

Han har også kunngjort at han vil starte en «stor debatt om helsefinansieringen», fordi ifølge ham er det «ikke den offentlige helseforsikringens oppgave å ta ansvar for alt». En del burde «tilfalle den enkeltes ansvar gjennom en tilleggsforsikring». Med andre ord, en individuell privatforsikring pasienten må betale for, slik som i USA der nærmere 50 millioner mennesker ikke har helseforsikring. [Se også side 20]

Presidenten bekreftet sin intensjon om «å gå lenger» i den «uunngåelige» nedrivningen av reguleringen av lengden på arbeidsuken, som i dag er fastsatt til 35 timer. Han la til at han ønsket å avskaffe systemet med førtidspensjoner. Og at han hadde til hensikt å innføre «prosedyrer og sanksjoner, som både er mer effektive og strengere» mot arbeidsledige som har takket nei til to jobbtilbud. Et slikt frontalangrep mot sosiale landvinninger er mildt sagt uhørt. Og kreftene på venstresiden lurer seg ikke når de varsler om «den mest omfattende antisosiale offensiv de siste 50 årene».
DEN NYE utenrikspolitiske linjen som ble beskrevet foran Konferansen for Frankrikes ambassadører, forferder. I Midtøsten-politikken dreier det seg om en kopernikansk revolusjon i forhold til den internasjonale posisjonen til Frankrike, som De Gaulle fastsatte i 1958 da han dannet den 5. republikk.

Sarkozy har stadfestet at han følger George W. Bush og de strengeste nykonservative tesene. Sarkozy gjentar for seg selv ideen om at «den største utfordringen, og utvilsomt en av de viktigste» som Frankrike må se i øynene, er «en konfrontasjon mellom islam og Vesten». Foruten det absurde med å formulere problemet i disse termene, ble det ikke sagt et ord om Washingtons feiltak. Det ble heller ikke sagt noe om virkningen av den forverringen av situasjonen som har blitt skapt av en manglende vilje til å løse konflikten mellom Palestina og Israel.

Sarkozys syn på Iran er en blåkopi av det amerikanske utenriksdepartementets. I så stor grad at den franske utenriksministeren Bernard Kouchner har fått seg selv til å erklære at krig mot Teheran er et mulig alternativ. Dette for å forberede seg til hva forsvarsminister Hervé Morin antyder: at Frankrike kunne gjenoppta sin fullverdige plass innenfor den integrerte militærstrukturen i NATO.

Sarkozy er en talentfull taktiker og mesterlig manipulator. Men med sine vågestykker innen sosiale og utenrikspolitiske felt de siste ukene, har han avslørt at han er en elendig strateg. Han eier ikke evnen til å forutse resultatene av sine handlinger.

Oversatt av R.N.

1 Begge disse talene er tilgjengelige på presidentkontorets nettsider: www.elysee.fr.

2 Se i denne forbindelse Michael Moores dokumentar Sicko.

3 Associated Press, 18. september 2007.