En leksjon i frihandel

EU er stolte over at Airbus har rodd i land en kontrakt med det amerikanske forsvaret. Men hvilke politiske og økonomiske motytelser har europeerne måttet gå med på?

april 2008

Alle visste at den dagen USA sto overfor en økonomisk krise i kombinasjon med et bunnløst handelsunderskudd, ville frihandelen bli angrepet av sin mektigste forsvarer. At den amerikanske hæren har kjøpt 179 forsyningsfly som delvis er produsert av European Aeronautic Defence and Space (EADS), strider ikke på noen måte mot hovedtendensen. For i denne kontrakten på 35 milliarder dollar (176 milliarder kroner) er de amerikanske nasjonale interessene blitt forsvart med omhu. Det «europeiske» flyet er utstyrt med motor fra General Electric, produsert i samarbeid med det amerikanske selskapet Northtrop Grumman og skal settes sammen i Alabama. Det går så langt at mer enn halvparten av flyets merverdi stammer fra USA. Konkurrenten Boeings materiell var ikke like raskt tilgjengelig, hadde en mer begrenset lastekapasitet og var tilbøyelig til å operere med en mindre aksjonsradius – og skulle for en stor del produseres andre steder.

Men den økonomiske historien er der likevel og minner oss om de at fleste utviklede land er blitt det takket være handelsbarrierer. Verken Storbritannia, Frankrike, Korea, Japan eller Prøyssen fikk sin industrimakt ved å respektere David Ricardos «lov» om komparative fortrinn. Hadde ikke den amerikanske økonomien fra 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet den høyeste veksten i verden, med tolltariffer som nærmet seg 50 prosent (44 prosent i 1913)? Seinere tordnet Ronald Reagan mot proteksjonismen samtidig som han begrenset importen av biler, stål, sukker og tekstiler. Reagan-administrasjonen ellevedoblet tollsatsene på store motorsykler for å redde firmaet Harley-Davidson. Og administrasjonen la vedvarende press på Japan for å få landet til å skrive opp valutaen, litt på samme måte som George W. Bush i dag bønnfaller Kina om å gjøre det samme.2Nicolas Sarkozy gikk plutselig inn for å sende tusen ekstra soldater til Afghanistan
For øvrig har pengepolitikken som for tiden føres av den amerikanske sentralbanken – med stilltiende samtykke fra Det hvite hus – åpenbare implikasjoner for handelen: en svakere dollar fremmer amerikansk eksport, noe som demper virkningene i USA av den økonomiske krisen som er i ferd med å utvikle seg. For det er vel ingen andre steder enn i EU at sentralbanken fører en rentepolitikk – der unntaksvis er høy – som med slik letthet truer industriens flaggskip, som er bygd opp med store statlige bidrag. Og for å forsvare seg mot den ødeleggende revalueringen av euroen flytter grupper som EADS nå sine aktiviteter til dollarsonen.4Med Pentagons valg følger et ekstra element, nemlig politiske og strategiske motytelser. Hvilken pris har EU måttet betale for å hanke inn det enestående privilegiet det er å forsyne amerikanske fly med utstyr som delvis er framstilt i USA takket være den amerikanske sentralbankens lave rentepolitikk? Da det ble kunngjort at EADS hadde fått oppdraget beskyldte den demokratiske kongressmannen John Murtha europeerne for … å være for lite til stede ved fronten i Afghanistan. Og ved et merkelig sammentreff gikk den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, inn for å sende tusen ekstra soldater dit i en fei. Til alt overmål presiserte han for å rettferdiggjøre sin diplomatiske forening med Washington: «Kan man et øyeblikk forestille seg at kontrakten om forsyningsflyene EADS har vunnet, kunne blitt underskrevet i den spente stemningen som tidligere preget forholdet mellom Frankrike og USA?» Ikke noe å si på det: Pentagons avgjørelse er en praktfull leksjon i frihandel …

Oversatt av K. E. V.


Fotnoter:
1 For å begrense underskuddet på handelsbalansen ber USA ustanselig Kina om å oppskrive sin yen. Men den har steget med 10 prosent siden januar 2007 uten at det kinesisk-amerikanske handelsunderskuddet er redusert nevneverdig.

2 Da den franske statsministeren François Fillon ble spurt om dette, var hans reaksjon: «Frankrike og Tyskland har investert tungt i Airbus, men ikke for å stå å se på at selskapet flytter stykkevis til dollarsonen. Som aksjonær vil staten gjøre alt for å overtale Airbus til ikke flytte produksjonen sin.» (Les Echoes, Paris, 10. desember 2007.)

3 Da den franske statsministeren François Fillon ble spurt om dette, var hans reaksjon: «Frankrike og Tyskland har investert tungt i Airbus, men ikke for å stå og se på at selskapet flytter stykkevis til dollarsonen. Som aksjonær vil staten gjøre alt for å overtale Airbus til ikke flytte produksjonen sin.» (Se Echoes, Paris, 10. desember 2007.)

4 Intervju i den franske avisen Le Figaro, Paris, 7. mars 2008. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal