Utpressing i Washington



Allerede i desember 2010 ga presidenten etter for dette presset da han forlenget med to år de sosialt svært urettferdige skattelettene innført av hans forgjenger, George W. Bush. Fire måneder senere hørtes Obama nærmest ut som Ronald Reagan da han gledet seg over «den største årlige utgiftsreduksjonen i vår historie». Han har siden ført en rekke forhandlingsrunder med republikanske kongressmedlemmer og annonsert: «For å få til et resultat, er jeg er rede til å ta en skrape fra mitt eget parti.» Resultatet har heller ikke uteblitt: Mer tilbakegang for Det hvite hus …


Den amerikanske høyresiden motsetter seg enhver gjeldsreduksjon som innebærer økte skatter. Denne forutsetningen kan virke snodig i et land der omfanget av alle skattefordelene som blir gitt til de rikeste har gjort det totale skattegrunnlaget lavere enn på femti år. Men utover ren stahet og en besettelse på at det bare er utgiftspostene som skal kuttes, er republikanernes hensikt også å «sulte ut dyret». Eller for å gjenta formuleringen til en av deres strateger, «gjøre staten så liten at vi kan drukne den i et badekar».


Men hva skyldes den eksplosjonsartede økningen av USAs offentlige gjeld i den senere tid? For det første, den økonomiske krisen, som i stor grad ble frambrakt av dereguleringen av finanssektoren de siste tiårene. For det andre, den regelmessige fornyelsen av de midlertidige skattelettelsene som ble stemt igjennom i 2001 (et inntektstap på 2000 milliarder dollar). Og sist, men ikke minst, krigene igangsatt etter 11. september 2001, i Afghanistan og Irak (utgifter på 1300 milliarder dollar). Partiet til Reagan og Bush påstår likevel at gjeldsproblemet kan løses ved å hegne om de aller rikeste, for det er jo de «som skaper arbeidsplasser», og Pentagons budsjett, som på ti år hatt en realvekst på 67 prosent.

5. april i år la Paul Ryan, lederen for budsjettkomiteen i Representantenes hus, fram en detaljert oversikt over republikanernes prosjekter for de kommende tiårene. Ifølge denne planen skal de offentlige utgiftene, som i dag utgjør 24 prosent av BNP, innen 2050 ligge rundt 14,75 prosent, og toppskatten skal reduseres fra 35 til 25 prosent (det laveste nivået siden 1931). Alle skattefordeler for de privilegerte bevares, mens dekningen av eldres og fattiges helseutgifter fryses.


Hvis Obama fortsetter å la være å ta opp kampen, står USAs helse- og sosialtjenester i stor fare for å bli som liket i nevnte badekar.

Oversatt av R.N.