Leder

Skurkenes lov

I en berømt scene i Michael Curtiz’ kultklassiker Casablanca (1942) kommer den lokale politisjefen Renault for å stenge kafeen til Rick Blaine (Humphrey Bogart): «Jeg er sjokkert, virkelig sjokkert, over å oppdage at det foregår gambling her!» sier Renault. I neste øyeblikk rekker en croupier en bunke sedler til politisjefen: «Gevinsten din.» Renault visker «takk», stikker pengene i lomma og kommanderer: «Alle ut, fort!»

I finansskandalen om manipulering av referanserenta for de britiske bankene – London Interbank Offered Rate (Libor) – er det vanskelig å identifisere den skitne politimannen, fordi det er så mange potensielle kandidater.

Posted on

Hver dag fastsettes Libor-renta av et tjuetalls store finanskonsern (blant andre Barclays, Deutsche Bank, HSBC og Bank of America). Denne fungerer som referanse for transaksjoner på totalt 800 milliarder dollar (nei, det er ikke en trykkfeil), særlig på derivatmarkedene. Summene er så vanvittige at de får den vanlige pressen til å holde blikket festet på mer menneskelige småsynder: foreldre som får barnebidrag uten å sørge for at barna går på skolen, greske lønnsmottakere som bøter på en fattig hverdag med å jobbe svart. La oss angripe dem; det er de regjeringene og Den europeiske sentralbanken er sinte på.

Manipuleringen av Libor kan virke komplisert, men den er like opplysende som scenen i Casablanca. For å sminke helsetilstanden og hente inn kapital billigst mulig, har de store bankene (hvis ord er lov) i flere år rapportert renta de tok på lån til andre banker som lavere enn det den egentlig var. Den rapporterte renta ble deretter bestemmende for Libor, og dermed for deres egne framtidige lån fra sentralbanken. Sjefen for Barclays ble «fysisk syk» da han «oppdaget» at banken hans hadde jukset, og trakk seg 3. juli. Sjefen for Bank of England later også som om han oppdaget svindelen bare noen uker før.

Sjokkert, virkelig sjokkert over å oppdage hva som hadde foregått? Barclays og Bank of England leser tydeligvis ikke finanspressen. Allerede 16. april 2008 publiserte Wall Street Journal en artikkel med tittelen «Bankfolk sår tvil om nøkkelrente midt i krisen». I første avsnitt står følgende: «En av de viktigste barometrene for verdens økonomiske helse sender muligens falske signaler.»

Vår verden er slik infisert av tilfeldige og manipulerte data (Libor, «den gylne regel», tak på gjeldsnivå eller offentlige underskudd) som brukes til å martyrisere hele befolkninger, som i Spania (se Luis Sepúlvedas tekst på side 16). De som så rått legger skylden på andre blir selv innhyllet i respekt, om de enn leder en sentralbank eller et kredittvurderingsbyrå. Fire år etter utbruddet av en av de største finanskrisene i historien står spørsmålet om disse institusjonenes samfunnsnytte fortsatt ubesvart.

Oversatt av R.N.


Fotnoter:
1 Se «Missteps on Libor Doomed Top Executives at Barclays», The Wall Street Journal, New York, 15. juli 2012.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver