Utenfor porten ser fengselet Al-Hocëima tomt ut. Klokka åtte om morgenen ser vi kun tre aktivister fra Marokkos menneskerettsforening (AMDH) som lener seg mot en liten varebil. Et kvarter senere kommer det også en politimann i sivil med et hardt ansikt og tredagersskjegg. Han setter seg ned på trappen til en bygård og later som om han venter på noen, uten å slippe blikket. Halv ti åpnes endelig de tunge portene, og ut kommer fire unge menn. De ble alle arrestert 11. mars 2012, i landsbyen Imzouren, 20 kilometer unna, etter en fredelig demonstrasjon mot brutaliteten til politiet som tre dager tidligere hadde stormet inn i nabolandsbyen Aït Bouayach. Nå har de tilbrakt tre måneder stuet sammen med 25 andre fengslede i celler med tjue senger.
Politinærværet gjør det umulig å snakke med de unge mennene med en gang. En av dem forsvinner dessuten raskt. Mohammed B. er fransk, født i Frankrike med marokkanske foreldre, og hadde ingenting å gjøre med demonstrasjonen. «Jeg er rørlegger i Nîmes. Jeg hadde ikke satt føttene mine i Marokko på seks år. Jeg besøkte familien til kona mi, som er fra Imzouren. Politiet kastet seg over meg helt vilkårlig. Dommeren ville ikke høre på meg, det franske konsulatet har ikke hjulpet meg, og nå vil jeg bare dra tilbake til Frankrike med kona.» (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
