Den kubanske kapteinen Pedro Leyva flytter en bonde på det elektroniske sjakkbrettet på et skrivebord opplyst av solstrålene som kommer inn gjennom båtvinduet. Rundt ham, i gangene, langs metallstigene og langt inn i ballasttankene, har stillheten slått rot, innrullet i rust, symbolet på desertering. Fortøyd mellom to lastebåter på et dike i havna i Las Palmas på Kanariøyene, har oljetankeren Iballa G ligget forlatt i tre og et halvt år. Rederen stakk av da han ikke klarte å betale gjelden til leverandørene på land. De dårlig behandlede sjømennene har stukket av. Bortsett fra én. Levya, 68 år gammel og blakk, den siste sjømannen på den 116 meter lange oljetankeren, tilbringer sine dager i halvmørket blant skrapmetallet i påvente av en dom som skal falle i 2015.

Tre tapre pensjonister driver nærmest med knapper og glansbilder den katolske hjelpeorganisasjonen for sjømenn, Stella Maris, fra et lokale i Las Palmas, der de ikke engang har hatt råd til å installere internett. I havna er disse frivillige den siste skansen mellom de strandede sjømennene og nøden. Varebilen til Juan Antonio Rodríguez har knapt stoppet foran fiskebåten Alba før tre av besetningsmedlemmene går ned på kaia for å hente eskene med mat. Sjømennene fra Vest-Afrika ble forlatt av en svindlersk reder for to år siden. I båten finnes det også folk som ikke tilhører besetningen: papirløse innvandrere eller innvandrere med økonomiske problemer; de kommer til byen og slår seg ned på et av de førti forlatte skipene i havna, hvor de får gratis bolig og deler av maten fra Stella Maris. (…)