Ti år etter angrepet på World Trade Center sitter Brandon Bryant i en mørklagt brakke i New Mexico. Utenfor er det varmt, men i brakken finnes det ingen vinduer, og klimaanlegget er stilt til 17 grader celsius. Når det er dag i New Mexico, er det natt i Afghanistan, der Predator-dronen Brandon opererer flyr i åttetall over et lite jordhus. Om sommeren, når det er for varmt til å sove innendørs, kan de se kvinner og menn ha samleier på taket, forteller Brandon til Spiegel. To infrarøde kropper som smelter sammen. Andre ganger ser han fedre leke med barna sine. Med venstre hånd trykker han på en knapp, og med høyre markerer han det flate jordtaket med laser. Om 16 sekunder vil Hellfire-missilet treffe det markerte området. Brandon og kollegaen, som styrer dronen med en joystick, stirrer på den lydløse skjermen mens de teller ned. Så kommer et barn løpende til huset. «Drepte vi akkurat et barn?» skriver Brandon i chat-vinduet etter at røyken har lagt seg. «Nei, det var bare en hund».
Til Spiegel forteller Brandon at det var situasjoner som denne som fikk ham til å revurdere sin karrierevei. Han hadde meldt seg inn i militæret for å tjene landet, men det var ingenting ved den søvnige delstaten som minnet om en krigssone. Var han en krigshelt? Hadde han – uten å sette liv og lemmer i fare – utført en heltedåd? Reddet liv? Etter seks år som dronepilot fikk Brandon nok, og 26 år gammel oppsummerer sluttattesten hans militære meritter: 1626 menneskeliv. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal