Verdens foretrukne våpen

Siden USA for første gang brukte våpenbærende droner i 2001, har den globale bruken økt. Nå vil også EU gå til anskaffelse av droner.

Ti år etter angrepet på World Trade Center sitter Brandon Bryant i en mørklagt brakke i New Mexico. Utenfor er det varmt, men i brakken finnes det ingen vinduer, og klimaanlegget er stilt til 17 grader celsius. Når det er dag i New Mexico, er det natt i Afghanistan, der Predator-dronen Brandon opererer flyr i åttetall over et lite jordhus. Om sommeren, når det er for varmt til å sove innendørs, kan de se kvinner og menn ha samleier på taket, forteller Brandon til Spiegel. To infrarøde kropper som smelter sammen. Andre ganger ser han fedre leke med barna sine. Med venstre hånd trykker han på en knapp, og med høyre markerer han det flate jordtaket med laser. Om 16 sekunder vil Hellfire-missilet treffe det markerte området. Brandon og kollegaen, som styrer dronen med en joystick, stirrer på den lydløse skjermen mens de teller ned. Så kommer et barn løpende til huset. «Drepte vi akkurat et barn?» skriver Brandon i chat-vinduet etter at røyken har lagt seg. «Nei, det var bare en hund».

Til Spiegel forteller Brandon at det var situasjoner som denne som fikk ham til å revurdere sin karrierevei. Han hadde meldt seg inn i militæret for å tjene landet, men det var ingenting ved den søvnige delstaten som minnet om en krigssone. Var han en krigshelt? Hadde han – uten å sette liv og lemmer i fare – utført en heltedåd? Reddet liv? Etter seks år som dronepilot fikk Brandon nok, og 26 år gammel oppsummerer sluttattesten hans militære meritter: 1626 menneskeliv.

Spilleglade gutter
Brandon er ikke alene om å kjenne et visst ubehag over hvor lett det er blitt å drepe. Da Pentagon tidligere i år kunngjorde at de ville belønne dronepiloter og cyberkrigere med en ny dekorasjon, vakte planene så stor harme blant krigsveteraner at produksjonen ble midlertidig innstilt. Kommentarfeltene kokte: Hvordan kan noen som aldri har satt sin fot på slagmarken motta en krigsdekorasjon? Noen som aldri har stått i fare for å pådra seg fysiske skader, annet enn musearm? Utmerkelsen ble skrinlagt og kongressmedlemmene kunne snart berolige massene med en ny lov: Enhver utmerkelse til dronepiloter og cyberkrigere skal rangeres lavere enn Purple Heart, medaljen som blir tildelt alle sårede soldater.

I mellomtiden fortsetter spilleglade unge gutter å rekrutteres til et lavstatusyrke – en jobb ingen «ekte» piloter ville ha, ifølge Brandon. Som soldat var han del av USAs offisielle droneprogram i de områdene der USA har gått til «humanitære intervensjoner» – i Irak, Libya og Afghanistan. Men USA har også et hemmelig droneprogram, ledet av CIA, som opererer i ikke-krigssoner: Pakistan, Somalia og Jemen.

Licence to kill
Historisk sett har ikke CIA vært fremmed for å blande seg i andre staters indre anliggender. Fidel Castro ble forsøkt likvidert hele 638 ganger på 1960- og 70-tallet (eksploderende sigar, soppinfisert dykkerdrakt, eksplosive konkylier på havbunnen og forgiftet iskrem, bragt inn av hans elskerinne), men etter at de mislykkede attentatforsøkene ble avdekket av Senatets overvåkningskomité i 1975 – en komité som også avslørte tilsvarende metoder mot statsledere i Kongo, Den dominikanske republikk, Vietnam og Chile – innførte president Gerald Ford forbud mot attentater på ikke-amerikansk jord i 1976. Forbudet sto helt fram til George W. Bush opphevet det i 2001.

For CIA kom Bush’ dekret som sendt fra oven. Droner, som før 11. september 2001 bare i beskjeden grad var blitt brukt til overvåking, ble nå bevæpnet og utstyrt til målrettede angrep i ikke-krigssoner. Krigen mot terror hadde gitt USA licence to kill, og med landets omdiskuterte rett til selvforsvar gjenopptok CIA sin uoffisielle krigsvirksomhet – med nye midler.

Aldri før hadde militæret vært i stand til å overvåke og ramme mål på den andre siden av kloden med så stor presisjon og så liten risiko. Ifølge nettavisen The Long War Journal har det i Jemen vært 81 luftangrep siden 2001, over halvparten av disse er utført i 2012 eller 2013. I Pakistan er det blitt utført 348 luftangrep siden 2004, hvorav 338 er utført etter januar 2008. I Afghanistan, Libya og Irak har USA utført 1200 målrettede angrep i perioden 2008–2012.

Nøkkelen til Europas framtid
Mange land er i ferd med å anskaffe eller utvikle sofistikert droneteknologi. Foruten USA har Storbritannia og Israel fungerende, bevæpnede droner, og i september avduket Iran en kampdrone som kan bære åtte missiler 1700 kilometer – nærmere bestemt hele veien til Israel. Land som India, Russland, Tyrkia, Kina og Pakistan har alle droneprosjekter under utvikling, og Frankrike, Sveits, Sverige, Italia, Spania og Hellas har allerede gjennomført et vellykket samarbeidsprosjekt for utvikling av kampdronen nEUROn, første gang fløyet i desember 2012. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at også fjorårets fredsprismottager ønsker å utvide sin militære fløy med droneteknologi.

Planene kommer fram i en rapport fra EUs relativt nyopprettede utenriksorgan, European External Action Service (EEAS), med den lite oppsiktsvekkende tittelen «Preparing the December 2013 European Council on Security and Defence Interim Report by the High Representative». Droner, som i rapporten kalles remotely piloted aircraft systems (RPAS), vil blant annet bli brukt i overvåkingsøyemed, og dens «brede spekter av funksjoner kan bidra til ulike sider ved EU-ledede operasjoner – militære og sivile.» Droneteknologi presenteres som nøkkelen til Europas framtid, og det må handles raskt: nærmere bestemt på neste konferanse i desember.

Øyenstikkere på kontorplassen
«Det finnes ingen grunner til å tro at ikke droner er kommet for å bli,» sier Christopher Coker på telefonen fra London School of Economics and Political Science, der han er professor i internasjonal politikk.

I hans seneste utgivelse, Warrior geeks: how 21st century technology is changing the way we fight and think about war (2013), argumenterer han også for at droneteknologiens naturlige utvikling går i retning av en cyberkrig uten mennesker bak spakene – noe folkeretten inntil videre krever. «76 land har anskaffet seg droneteknologi, og bare i USA finnes det 40 000 droner,» sier Coker.

«Det hersker en oppfatning om at droner er billige å produsere, men i virkeligheten er det en enorm militær investering. Og når man først har investert i et nytt system, er det naturlig at dette videreutvikles. Nå fungerer droner bra i underutviklede stater som Somalia og Jemen, men ikke i stater med fungerende luftvernartilleri, eller steder der signalene kan forstyrres,» sier Coker, og konkluderer med at vi i vår levetid vil se autonome droner – såkalte lethal autonomous robotics – ta seg av den nye, allestedsnærværende formen for krigføring.

Coker er ikke alene i sin antagelse. Ifølge Human Rights Watch, som i samarbeid med Harvard har skrevet en 50-siders rapport om utviklingen av autonome droner, bruker Pentagon hele 600 millioner dollar årlig på forskning og utvikling av roboter, programmert til å drepe. I rapporten hevdes det at budsjettet vil stige betraktelig i kommende år, og at verden bare har sett begynnelsen på en dronerevolusjon som vil pensjonere krigens kjente komponenter: heltemot, kamp og fysisk styrte våpen. Moralfilosofen Peter Singer er dessuten overbevist om at Predator-dronen snart vil bli sammenlignet med T-Forden eller Wright-brødrenes Flyer 1.

«Vi bruker droner fordi det er taktisk. Det betyr ikke at vi bør bruke dem,» sier Coker, før han pliktskyldig tilføyer at ikke all bruk av droner er moralsk forkjært. «Frankrikes FN-ledede operasjon i Mali i januar i år hadde ikke vært mulig uten droneteknologi, og om de brukes riktig kan droner bli et viktig verktøy i framtidige fredsprosesser og fredsavtaler.»

I professorens hjemland har politiet allerede lenge brukt overvåkingsdroner, til å løse opp trafikkorker, overvåke hooligans og kontrollere ulovlig innvandring. Britiske brannmenn kan lynraskt få oversikt over brannutvikling, skanne bygninger for mennesker og redde flere liv, og snart vil også bønder kunne vanne åkrene og sprøyte tomatmarkene med centimeters presisjon «Siste nytt her i London er eiendomsmeglerfirmaer med droner. Potensielle kjøpere kan skyte opp en drone fra huset de vurderer å bosette seg i og få et overblikk over nabolaget,» sier Coker.

«Droner på størrelse med øyenstikkere kan fly inn kontorvinduet ditt uten at du merker noe. Snart kan de festes i knapphullet og bli så godt som usynlige,» skrev Coker allerede i The Future of War (2004) og brukte Max Webers begrep om avfortryllelse med motsatt fortegn: «For mange framstår droneteknologien som ren magi. Hvis måling, veiing og kontroll en gang førte til avfortryllelse av verden, er det de samme kreftene som har ført til en slags gjenfortryllelse av samfunnet.»

Smiler til dronene
Om dronepilotene bare ser, men ikke hører, er forholdene motsatt for folk på bakken. «Hver morgen overvåker droner grenseområdene,» sier den unge svømmelæreren Bara Absi på Skype fra Vestbredden. «Det er ikke alltid jeg kan se dem, men jeg hører lyden. Det lyder som en sverm iltre bier, eller mygg,» sier Bara, som gjerne skulle ofret liv og lemmer i rettferdig kamp:

«Her på Vestbredden er vi fratatt alt privatliv. Hele tiden har jeg en fornemmelse av at jeg kveles. Ja, du kan skrive at på innsiden er jeg allerede død. Men hva kan jeg gjøre? Hver gang jeg ser en drone, så smiler jeg til den. Den er hvit og på størrelse med en stor ballong. Hvorfor jeg smiler? Det er sånn jeg er oppdratt: Man skal smile til kamera. Om jeg ikke kan leve et verdig liv, vil jeg i det minste være et pent syn.»

© norske LMD

1Nicola Abé, «Dreams in Infrared: The Woes of an American Drone Operator», Spiegel Online International, 14. desember 2012.

2«’I watch him bleed out:’ Drone operator who helped kill 1,626 targets reveals trauma of watching them die on a computer screen», Daily Mail, 6. juni 2013.

3«Charting the data for US air strikes in Yemen, 2002–2013», The Long War Journal, 30. august 2013, www.longwarjournal.org.

4«Charting the data for US airstrikes in Pakistan, 2004–2013», The Long War Journal, 30. september 2013.

5«Preparing the December 2013 European Council on Security and Defence Interim Report by the High Representative», EEAS, Brussel, 24. juli 2013.

6Human Rights Watch, «Loosing Humanity», november 2012, www.hrw.org.

7«Drones are the latest idea to improve farm productivity», The Columbus Dispatch, Ohio, 19. september 2013, www.dispatch.com.

8Christopher Coker, The Future of War: The Re-Enchantment of War in the Twenty-First Century, Wiley-Blackwell, London, 2004.