For viktig for debatt

22. til 25. mai er det valg til Europaparlamentet. Men et mektig byråkrati reduserer Parlamentet til en demokratisk illusjon. Konkurransen om lønn, skatt og sosiale rettigheter har visket ut løftene om solidaritet i EU-prosjektet.

«Vent på meg der.» Jeg venter tålmodig ved inngangsdøra til en kafé like ved Europaparlamentet. To vedlikeholdsarbeidere fra den belgiske statsjernbanen med hver sin øl i hånda er omringet av dresskledde kvinner og menn med parlamentets stjerneskilt på jakkeslaget, som stirrer intenst på laptopene. «Det er ok. Jeg ser ingen kjente her,» sier min speider, som nøler en siste gang før hun får meg til sverge på at jeg vil respektere ønsket om anonymitet. Vi setter oss innerst i lokalet, bak en vegg. Hun kikker nervøst rundt seg en siste gang. Serveringsstedene på Luxembourg-plassen i Brussel er de eneste sosiale møtestedene i det asketiske EU-strøket, slik som denne kafeen hvor dagens rett er ravioli med trøfler. Det er her beslutningstakerne møtes: «Dette er stedet å være for en lobbyist,» sier en som bryter inn i samtalen vår.

Guiden vår er modig: Så å si alle – parlamentarikere, utsendinger, politiske rådgivere, byråkrater – nekter å møter meg, selv om det dreier seg om et direktiv som angår halvannen million EU-borgere. I februar skulle parlamentet drøfte «direktiv om håndhevelse av direktiv 96/71/EC» (sic!) om utstasjonering av arbeidstakere (se under). Men direktivet viser seg å være for sensitivt i dagens krisetid: Det utkrystalliserer et aspekt ved EU mange ikke vil ha, noe vi ser tydelig i forkant av EU-valget i mai. Som en informasjonsrapport fra det franske Senatet så beskjedent sier: «Det kan skape en fornemmelse i befolkningen av at billigere utenlandske arbeidstakere stjeler arbeidsplasser.»[ref] Eric Bocquet, «Rapport d’information fait au nom de la commission des affaires européennes sur les normes européennes en matière de détachement des travailleurs» (Informasjonsrapport fra kommisjonen for europeiske saker om de europeiske normene for utstasjonerte arbeidere), no 527, Senatet, Paris, 18. april 2013. [/ref] Man skulle dermed tro at forslagene om å forbedre direktivet ville skape livlig debatt i parlamentet, at folk ble kalt inn, at debatten gikk varmt i pressen. Så feil kan man ta. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Våren som aldri var

Default thumbnail
Neste sak

Algerie endrer seg raskere enn lederne

Andre saker om EU

0 kr 0