Ordenes virkelighet

Når det kommer til Israel og Palestina er ord og virkelighet diametrale motsetninger hos de fleste vestlige ledere.

«Israel er under beleiring av en terroristorganisasjon,» sa USAs utenriksminister John Kerry til CNN 20. juli, mens Israel omringet Gaza og bombet og drepte hundrevis av sivile palestinere, som i sju år har vært innesperret av en brutal israelsk blokade. Halvannen uke senere kalte president Obama det «en barbarisk handling», da Hamas angivelig skulle ha tatt til fange en israelsk soldat, på et tidspunkt da israelske bomber hadde drept over 200 palestinske barn. Kerry og Obama demonstrerte dermed nok en gang at når det kommer til Israel og Palestina er ord og virkelighet diametrale motsetninger hos de fleste vestlige ledere.

Hvor mange ganger har vi ikke hørt påstanden om at Israel bare utøver «sin rett til å forsvare seg» mens tanks, droner og jagerfly bomber boliger, skoler, sykehus og moskeer? Hvor mange ganger har vi ikke hørt at det er Hamas’ skyld at så mange barn blir drept, med udokumenterte påstander om at Hamas bruker dem som menneskelige skjold – som om det ga Israel rett til å bombe sivile mål, eller om det skulle ha noen hensikt når den israelske hæren åpenbart ikke bekymrer seg særlig for drap på sivile palestinere? Hvor mange ganger har vi ikke hørt at den israelske hæren «humant» advarer palestinere om å forlate hjemmene sine, bare for å bombe stedene de blir bedt om søke tilflukt i?

Diskrepansen mellom ord og virkelighet har tåkelagt Israel-Palestina-konflikten i de mange tiårene den har pågått, noe opptakten til angrepet på Gaza viser. I juni ble tre unge bosettere kidnappet på Vestbredden. Israels statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ut med å legge skylden på Hamas og sa at de «skulle få betale for det». I stedet for å finne de skyldig og etablere hva som hadde skjedd, lanserte de israelske myndighetene «Operation Brother’s Helper» med en klappjakt på Hamas-medlemmer, massearrestasjoner og raid både på Vestbredden og Gaza. Jakten på de savnede de savnede ungdommene hisset opp en krigersk stemning. Etter at Hamas svarte med raketter, da israelerne drepte Hamas-medlemmer på Gaza, startet fullskala-angrepet på Gaza.

Hamas påtok seg aldri ansvaret for kidnappingen og informasjon som har kommet ut senere antyder at israelske myndigheter visste at Hamas ikke sto bak, men at det var en gruppe som opererte på egenhånd.1

Flere har også påpekt at en slik kidnapping ville brutt fundamentalt med Hamas’ interesser på det øyeblikket.2 Organisasjonen var svekket, de hadde forsont seg med Fatah og inngått en avtale om en samlingsregjering og valg innen seks måneder. Eskaleringen var muligens heller ikke i Israels interesse, siden Hamas i stor grad hadde overholdt våpenhvileavtalen fra 2012 og forhindret mye av rakettoppskytingen fra Gaza. Men eskaleringen viser blindsporet i den israelske okkupasjonslogikken (se «Å være vitne til etnisk rensing») og okkupasjonens virkelighet, der «hele den palestinske befolkningen er fienden,» som en tidligere soldat sier (se «Militæret er vår nasjonalreligion»). Israels koloniale taktikk har lenge vært å svare alle motstandshandlinger med en uforholdsmessig brutalitet for å avskrekke, noe som uvegerlig leder til en fatal voldsspiral.

Virkeligheten har nå begynt å innhente ordene etter hvert som den israelske hæren ufortrødent har fortsatt sin brutale straffeekspedisjon overfor den okkuperte befolkningen i Gaza. Børge Brende var tidlig ute med å si at «nok er nok» og 3. august skjerpet også det amerikanske utenriksdepartementet ordbruken og kalte angrepet på en FN-skole full av fordrevne palestinere for «skammelig». Men vil ordene lede til handling?

27. juli sa USAs tidligere utenriksminister Hillary Clinton til CNN at de som leverer våpen er ansvarlige for hva våpnene brukes til. En tilsynelatende overraskende uttalelse med tanke på at USA gir militærbistand til Israel på 3,1 milliarder dollar i året og at det er amerikanske bomber og granater som dreper sivile på Gaza. Clinton tenkte selvfølgelig ikke på Israel, men Russland. Etter at Russland inntok Krim, var vestlige leder snart ut med å snakke om sanksjoner. Hvis de har så stor tro på sanksjoner, skulle man tro steget fra ord til handling var enkelt overfor Israel. Hvis ikke Israel presses til å løfte blokaden av Gaza og la palestinerne leve et normalt liv, vil voldspiralen aldri stoppe.

© norske LMD