Ukrainas umulige framtid

På tross av to avtaler pågår det ennå kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske separatister. Etter et år med kollaps har verken regjeringen i Kiev eller opprørerne nådd noen av målene sine.

Den nye Minsk-avtalen etter at kampene i Vest-Ukraina blusset opp igjen i januar, framstår som et resultat av desperate diplomatiske anstrengelser. Frankrike og Tyskland måtte bruke hele sin tyngde for å få til en ny fredsmulighet. Washington sa i begynnelsen av februar at de vurderte å gi avanserte våpen til ukrainerne (spesielt panservernmissilet Javelin), noe som førte til et topptungt fransk-tysk initiativ for å unngå en militær eskalering med Russland.

Nesten 16 timer med forhandlinger måtte til for å finne et kompromiss i forhandlingene i Minsk 12. februar mellom franske Francois Hollande, tyske Angela Merkel, Ukrainas statsminister Petro Porosjenko og Russlands Vladimir Putin. Minsk 2-avtalen inneholder 13 punkter, samt et appendiks. Avtalen bygger på samme fundament som Minsk 1 som Russland, Ukraina og de selvproklamerte republikkene inngikk 5. september. Avtalen innebar etablering og implementering av en våpenhvile i dagene etter inngåelsen, samt politiske tiltak for å bevare Ukrainas territoriale integritet (Krim nevnes ikke) med reetablering av statlige funksjoner og en grunnlovsreform for å desentralisere landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Ufortjent gjeld

Neste sak

Jihadismens røtter

Mer Ukraina

Skuffelse i Ukraina

I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne

Pogromene Vesten ignorerte

Antisemittismen fikk i den russiske borgerkrigen (1917–1922) fritt spillerom, spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene

0 kr 0