Ukrainas umulige framtid

På tross av to avtaler pågår det ennå kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske separatister. Etter et år med kollaps har verken regjeringen i Kiev eller opprørerne nådd noen av målene sine.

Den nye Minsk-avtalen etter at kampene i Vest-Ukraina blusset opp igjen i januar, framstår som et resultat av desperate diplomatiske anstrengelser. Frankrike og Tyskland måtte bruke hele sin tyngde for å få til en ny fredsmulighet. Washington sa i begynnelsen av februar at de vurderte å gi avanserte våpen til ukrainerne (spesielt panservernmissilet Javelin), noe som førte til et topptungt fransk-tysk initiativ for å unngå en militær eskalering med Russland.

Nesten 16 timer med forhandlinger måtte til for å finne et kompromiss i forhandlingene i Minsk 12. februar mellom franske Francois Hollande, tyske Angela Merkel, Ukrainas statsminister Petro Porosjenko og Russlands Vladimir Putin. Minsk 2-avtalen inneholder 13 punkter, samt et appendiks. Avtalen bygger på samme fundament som Minsk 1 som Russland, Ukraina og de selvproklamerte republikkene inngikk 5. september. Avtalen innebar etablering og implementering av en våpenhvile i dagene etter inngåelsen, samt politiske tiltak for å bevare Ukrainas territoriale integritet (Krim nevnes ikke) med reetablering av statlige funksjoner og en grunnlovsreform for å desentralisere landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Ufortjent gjeld

Default thumbnail
Neste sak

Jihadismens røtter

Andre saker om Ukraina

Skuffelse i Ukraina

I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne

Pogromene Vesten ignorerte

Antisemittismen fikk i den russiske borgerkrigen (1917–1922) fritt spillerom, spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene

Straffe eller forføre?

Handelsblokade fra nasjonalistmilitser tvinger Ukraina til å ta et valg.Den ukrainske regjeringen står overfor et dilemma:

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.