Regionen revolusjonen glemte

Innlandet i Tunisia har lenge vært forsømt. Folk her har sett lite til godene av revolusjonen i 2011. Det skaper sinne og skuffelse i en tid med politisk usikkerhet og økende vold.

«Raseriet her er ikke nytt» står det på en mur langs jernbaneskinnene. Graffitien fra revolusjonen i 2011 kunne like godt vært slagord for denne delen av Tunisia som har vært marginalisert siden uavhengigheten, og fortsatt er det etter at diktaturet til Ben Ali falt 14. januar 2011. Graffitien viser også at nasjonalfølelsen står sterkt i Kasserine, en by med 80 000 innbyggere midt i landet.

Kasserine er kjent for å ha vært en bastion for stammeopprørene mot de osmanske bey-ene i Tunis[ref] Representanter for Det osmanske riket som etter hvert opprettet et autonomt monarki i Tunisia. [/ref] og senere mot den franske okkupasjonsmakten. Nå er byen administrasjonssenter for en provins hvor problemene hoper seg opp. I juli 2012 havnet Kasserine nederst av 24 byer på utviklingsindeksen til Tunisias departement for regional utvikling og planlegging.[ref] Indeksen basert på tall for fire felt: «kunnskap», «rikdom og sysselsetting», «helse og befolkning» og «likhet og rettferdighet». [/ref] Arbeidsledigheten er på 26,2 prosent mot 17,6 prosent på landsbasis, forventet levealder er knappe 70 år mot 77 år i storbyene på kysten.[ref] Advokater uten grenser i Tunis og Regional plan for bærekraftig utvikling (PREDD) i Kasserine, fra februar 2012. [/ref] Bare halvparten av hjemmene har innlagt vann mot 90 prosent nasjonalt.[ref] Advokater uten grenser. [/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Den kyniske kampen mot ytre høyre

Neste sak

Sosialist sikter mot Det hvite hus

Andre saker om Tunisia

Gerontokratene

Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter

0 kr 0