Hvorfor slikker hundene seg selv?

Politikere, banksjefer og ledere har alltid vært grådige, så hva er det i vårt juridiske og økonomiske system som gjør at de i så stor grad får realisert sin grådighet?

Det eneste virkelig overraskende med Panama-papirene er at de ikke inneholder noen overraskelser: Fikk vi ikke vite nøyaktig det vi forventet å få vite? Men det er en ting å vite generelt, noe helt annet å få de konkrete dataene. Det er litt som å vite at partneren din er utro – du kan akseptere den abstrakte kunnskapen, men det er noe helt annet når du får se bildene. Med Panama-papirene har vi fått en dose skitten finanspornografi, og vi kan ikke lenger late som om vi ikke vet.

I 1843 hevdet den unge Karl Marx at datidens tyske regime «innbiller seg bare å tro på seg selv og krever av verden forøvrig at den skal dele denne illusjonen».[ref] Fra «Kritikk av den Hegelske rettsfilosofi», Karl Marx, Verker i utvalg, Pax, Oslo, 1970. [/ref] I en slik situasjon blir det et våpen å bringe skam på de som sitter med makten – eller, som Marx sier: «Man må gjøre det virkelige trykket enda mer trykkende ved å føye til bevisstheten om trykket, man må gjøre skammen enda mer skamfull ved å publisere den.» Og det er nettopp situasjonen nå: Vi står overfor den skamløse kynismen til den eksisterende globale orden og dens aktører, som bare innbiller seg at de tror på sine ideer om demokrati og menneskerettigheter. Men gjennom avsløringene til WikiLeaks og Panama-papirene, blir skammen – vår skam over å tolerere en slik makt over oss – enda mer skammelig når den blir publisert. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Banksjefen, anarkisten og smarttelefonen

Neste sak

Jakten på milliardene

Andre saker om Kommentar

0 kr 0