Yrke: politiker

I 2013 beskyldte en folkevalgt fra Sosialistpartiet (PS) i departementet Gironde sør i Frankrike sine kolleger for å mangle kontakt med «det virkelige livet» ettersom de bare hadde sett det gjennom «politikkens tunnelsyn». I mai i fjor sa det renspikkede eliteproduktet kalt Emmanuel Macron til avisen Sud Ouest: «Jeg er ikke del av denne politiske kasten og glad for det. Våre borgere er lei av denne kasten.» Han ville ha «nye ansikter» og gjorde «umodenhet og uerfarenhet» til et argument i valgkampen. Det er populært å kritisere profesjonaliseringen av politikken, så populært at det til og med kan gjøre deg til fransk president.

Disse utskjelte karriereløpene er ikke umiddelbart synlige i statistikken, for de folkevalgte er klar over stigmaet. Ingen i det franske parlamentet står oppført som «yrkespolitiker» i den biografiske presentasjonen. De nevner heller hvilken som helst annen yrkeserfaring, uansett hvor kortvarig og langt tilbake i tid den strekker seg. Når du spør dem, avviser de unisont ordet «karriere» til fordel for det mer nøytrale «livsløp», eller så snakker de om et «kall», om en blanding av plikt og lidenskap. (…)