Genredigering

Hvordan endre et bestemt gen i det enorme DNA-molekylet? Med molekylærverktøy kalt nukleaser som gjenkjenner den bestemte sekvensen og klipper de to DNA-strengene på riktig sted.

Metoden ble mulig for over tretti år siden med oppdagelsen av meganukleaser i gjærsopper, og senere med framstillingen av kunstige nukleaser kalt «zinc-fingre» på midten av 1990-tallet, og siden 2010 med avledede bakterie-aktivatorer. Bakterienukleaser kalt Cas (akronym for «Crisp-associated») har de siste årene gjort «redigeringen» langt lettere. Crispr er et akronym for det gåtefulle Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats – «Klynger med korte palindromiske gjentakelser med regelmessige avstander» – noe som kanskje høres mer ut som et litterært eksperiment à la Georges Perec enn molekylærgenetikk. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Filmisk set – juli

Neste sak

Hermetisert komikk

Mer Vitenskap

Paradoksalt placebo

Alternative behandlingsformer uten dokumentert medisinsk virkning utnytter placeboeffekten med stor suksess. Her har helsemyndighetene noe å lære.

Vi er alle mutanter

Det er nå teknisk mulig å endre det menneskelige genomet på en kontrollert og nøyaktig måte. Hvorfor og for hvem skal vi gjøre det?

Tigerspranget og den vitenskapelige sannhet

Er vitenskapelige teorier en type overbevisninger på linje med mange andre? Er vitenskapelig sannhet relativ eller beskriver den virkeligheten? Disse spørsmålene er blitt sentrale når vitenskapene stadig oftere brukes til å legitimere politiske beslutninger.

0 kr 0